Irrédentisme
Irredentismi
Irredentism
Den italienske irredentismen begynte på 1870-tallet. På dette tidspunktet var den først og fremst rettet mot Østerrike-Ungarn, som omfattet flere italienskspråklige områder (i Tirol og Küstenland). Men det ble også gjort krav på deler av Sveits (Ticino og Graubünden).
Muligheten Italia hadde håpet på, bød seg i første verdenskrig. Italia sluttet en hemmelig avtale med Storbritannia og Frankrike om å få oppfylt sine territorielle krav som motytelse for en deltakelse i krigen. Dermed sa Italia i 1915 opp forsvarsavtalen, som den hadde inngått med Tyskland og Østerrike-Ungarn (trippelalliansen), og erklærte samtidig Østerrike-Ungarn krig. Selv om Østerrike-Ungarn i alpekrigen klarte å forsvare sin sydlige grense, holdt seiersmaktene ordet, og Italia ble i St.-Germain-traktaten belønnet med store deler av Tirol samt Görz, Trieste og Istria.
Siden Italia hadde forespeilet Storbritannia og Frankrike at den italienske språkgrensen fulgte Alpenes hovedvannskille, fikk Italia imidlertid store områder som aldri hadde vært italiensktalende, spesielt det tysk- og ladinskspråklige Syd-Tirol. Det hører med til irredentismens historie at disse områdene ble utsatt for nådeløse italieniseringsforsøk gjennom italienske myndigheter, både under fascistene og etter andre verdenskrig helt frem til 1970-tallet.
Sveits ble forskånet av irredentismen, men følte seg lenge truet i sin statlige integritet. Faktisk var irredentismen den direkte foranledningen for at Sveits anerkjente retoromansk som sitt fjerde offisielle språk. Italia hadde nemlig definert retoromansk som en italiensk dialekt og dermed forsøkt å rettferdiggjøre et territorielt krav på kantonen Graubünden.
