Isotop

En isotop (gresk isos - lik, topos - plass, sted) er en alternativ form av et grunnstoff.

En isotop atskiller seg fra andre atomer i samme grunnstoff i antallet nøytronner i kjerne. Alle isotoper av samme grunnstoff har tilnærmet like egenskaper siden de inneholder like mange protoner og elektronshastighetener. Diffusjon vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer ved utsendelse av stråling. Kjente isotoper vises i isotoptabellen.

Aldersbestemmelse

Se også Absolutt datering

• C 14-metoden brukes i arkeologien til relativt nøyaktig bestemmelse av alder i historisk tid. Slik karbondatering gjøres på organisk materiale som trekull og planterester.
• Sr-isotopen
• Uran-bly-metoden kan benyttes på bergarter som er flere milliarder år gamle. På prekambriske bergarter benyttes denne uranseriedateringen gjerne på mineralene zirkon, titanitt og monazitt.
• Kalium-argondatering
• Dendrokronologi

Miljøforskning

• H₂O i isbreer brukes som fingeravtrykk for vann fra den gang vannet frøs.

Tre typer

• Det er tre alminnelig kjente isotoper av hydrogen:

Den vanligste isotopen, protium (¹H), har ett proton og ingen nøytroner i kjernen. Denne isotopen er stabil og utgjør 99,985% av naturlig hydrogen.

Tungt hydrogen, deuterium (²H eller D), har ett proton og ett nøytron. Denne isotopen er også stabil og utgjør ca. 1/6000 eller 0,015% av naturlig hydrogen. Forholdstallet mellom deuterium og protium bestemmes ut fra VSMOW standard vann. Ca. 1/6000 av naturlig vann er «halvtungt» vann, DHO, og en enda mindre andel er tungtvann, D2O.

Supertungt hydrogen, den radioaktive isotopen tritium (³H eller T), har ett proton og to nøytroner. I naturlig hydrogen finnes ett atom tritium blant 1017 – 1018 atomer vanlig hydrogen. Halveringstiden for tritium er 12,35 år.

• Hydrogen er det eneste grunnstoffet med forskjellige navn for sine isotoper. Symbolene D og T er imidlertid ikke offisielt anerkjent.