|wiki=yi}} Jiddisch er et germansk språk som tales av over tre millioner jøder, hovedsakelig askenasiske, over hele verden. Språket oppstod i Sentraleuropa i høymiddelalderen som en blanding av middelhøytysk og sentraltyske dialekter, og med mange lånord fra hebraisk, senere også fra slaviske språk. Navnet jiddisch betyr 'jødisk' og er opprinnelig en kortform for 'jidisch taytsch', eller 'jødisk tysk'. Ordforrådet består av ca 80 % gjenkjennelige tyske ord, enkelte står nærmere standard høytysk enn mange høytyske dialekter; jiddisch betraktes av og til også som en tysk dialekt. Jiddisch skrives vanligvis med det hebraiske alfabetet.
Fram til andre verdenskrig var både østjiddisch og vestjiddisch dialekt i bruk. Vest-jiddisch som ble talt i Tyskland, Italia, Østerrike, Nederland, Frankrike og andre land er i dag nesten utdødd som følge av at de som talte denne dialekten ble utslettet i holocaust.
Forfatteren Isaac Bashevis Singer (1904-1991), som skrev på jiddisch, fikk Nobelprisen i litteratur i 1978. Den jiddischspråklige lingvisten Max Weinreich formulerte den meget siterte metaforen «A schprakh iz a diyalekt mit an armey un a flot» (et språk er en dialekt med en armé og en flåte).