Geografi, klima og natur
Jordan er et ørkenland med nord-sør-gående fjellkjeder på opptil 1.754 meter i vest langs grensen mot Israel, og et flatere gradvis landskap mot ørkenområdene i øst. Jordanelven danner den nordlige starten på en forkastning som er forbundet via Rødehavet med
Riftdalen i Afrika. I gilead-fjellene i nord ligger både hovedstaden
Amman og storbyene
Zarqa og Irbid.
I nordvest er det Middelhavsklima med varme, tørre somre og kjølige, fuktige vintre. Årsnedbøren kan nå opp i 800 mm. I resten av landet er det kontinentalt ørkenklima, og i Amman er middeltemperaturen 31.38*C om sommeren og 13-19*C om vinteren.
Ørkenområdene har sparsom tornevegetasjon, og det tidligere fruktbare landet har idag bare 5 km2 skogsområder igjen, med sypress, eik og akasie. Forsøk på skogplanting har lenge vært relativt mislykkede. Dyrelivet omfatter hamster, ørn, hyene, villkatt, ulv, gaselle, steinbukk og skorpion.
Befolkning og religion
Folkeveksten er stor, hele 2,6 %, og nesten 40 % er under 15 år. Befolkningen består av 87 %
arabere og
palestinere, 7 % arameere, 2 % tsjerkessere, 2 %
kurdere og 2 % armenere, i tillegg til fremmedarbeidere fra hovedakelig Egypt, noen også fra Sør-Asia. Etter dannelsen av staten Israel, den påfølgende krig i 1948 og
seksdagerskrigen i 1967, rømte ialt 800 000 palestinere til Jordan, og disse utgjør i dag 60 % av befolkningen. De har fått statsborgerskap men de fleste bor fortsatt i flyktningeleire, som de 300 000 flyktningene i leiren Al-Baqa'a utenfor Amman. Hele 79 % av Jordans befolkning bor i byer.
De største byene (2007) er Amman med 1,5 millioner innbyggere, fulgt av Zarqa (1 million), Irbid (800 000), ar-Rusaifa (300 000), Wadi-as-Sir (200 000), Aqaba (105 000), Mabada (85 000), og al-Baq'a by (81 000).
I Jordan er 93 % av befolkningen sunnimuslimer, og islam er statsreligion. Kristne utgjør 6 %, mens andre religioner står for 2 %. I byen Zarqa bor noen drusere. Mange kristne irakere har bosatt seg i Jordan, og de kristne utgjør ofte om lag 20 % av medlemmene av parlamentet.
Historie
Det nå besatte området på
Vestbredden av Jordan-elva var i bibelsk tid kjerneområdet for
Oldtidens Israel, med områdene
Judea og
Samaria og de eldgamle byene
Jerusalem,
Hebron og
Betlehem i vest. Ammonittene som innvandret omkring 1.200 f.Kr, var en del av oldtidens Israel. I det 4. århundre f.Kr innvandret nabateerne fra den arabiske halvøy, trolig på grunn av befolkningspress der. Området ble i år 106 underlagt
Romerriket som provinsen Arabia, under keiser
Trajan.
Med muslimenes seier over Bysants ved Yarmuk i 636 e.Kr, kom Jordan under langvarig arabisk-muslimsk styre, med et kort opphold for den vestlige delen som 1115-1187 falt under korsfarer-kongedømmet Jerusalem. I 1250 ble områdene underlagt de egyptiske mamelukkene og 1516-1918 ble okkupert av det ottomanske rike.
I 1918 gjorde de jordanske stammene opprør mot tyrkerne, og den hasjemittiske emir Faisal grunnla Kongedømmet Syria i Damaskus da de arabiske styrkene under Lawrence of Arabia inntok byen. Men ved San Remo-konferansen i 1920 tvang britene Jordan inn i protektoratet Palestina, fra 1923 Emiratet Transjordan med Abdullah ibn Hussain som statsoverhode under britisk okkupasjon. Ved utløpet av mandatet ble Jordan helt uavhengig 25. mai 1946.
I 1948 inntok jordanske tropper Øst-Jerusalem, men andre arabiske land anerkjente aldri fullt ut den jordanske annekteringen av Vestbredden fra 1950. bare Storbritannia anerkjente den jordanske suvereniteten over Vestbredden. Den 20. juli 1951 begikk en palestinsk nasjonalist attentat og myrdet kong Abdullah I, og sønnesønnen Hussain I tok makten fra 1953. Under Seksdagerskrigen tapte Jordan hele Vestbredden til Israel, og antall flyktninger i landet doblet seg nå og nådde 800 000. Innflytelsen til PLO og palestinske feyadeen-styrker i Jordan økte, og i 1970-71 kom det til åpen borgerkrig hvor palestinske tropper og støttespillere ble massakrert under Svart september, som fulgte en palestinsk kapring av tre passasjerfly i byen Zarqa. Syria invaderte en kort stund Nord-Irak, men trakk seg raskt tilbake, trolig etter press fra Israel. I juli 1971 vant jordanske og irakiske regjeringsstyrker en felles seier over de palestinske feyadeen-styrkene, og tvang dem ut av Jordan.
Jordan forholdt seg nøytrale under Yom Kippur-krigen i 1973, og året etter anerkjente Jordan den palestinske organisasjonen PLO som den eneste og rettmessige representant for det palestinske folket. I 1988 gav Jordan formelt avkall på alle krav på Vestbredden. landet tok ikke del i Irak-krigen i 1990-91.
I 1994 ble en endelig fredsavtale med Israel undertegnet. Jordan driver en konstant og vanskelig balansegang mellom vestlige og muslimske land, og har opptrådt som fredsmekler blant annet i Irak-konflikten, og mellom Israel og palestinerne.
Da Abdullah II tiltrådte som konge i 1999 ble forholdet til USA ytterligere forbedret, og Jordan oppnådde frihandelsavtale med USA i 2001 og assosieringsavtale med EU i 2002.
Økonomi og næringsliv
Jordan har få naturressurser og begrensede vann- og energiressurser. Oljeimport fra Irak ble 2003 delvis erstattet av import fra Gulfstatene. Samme år ble en gassrørledning fra Egypt til Aqaba fullført, og planen er at den skal videreføres til Amman. Inntil nylig har landet vært ensidig av eksport av fosfater, og av voerføringer og bistand fra utlandet. Jordan ble medlem av
WTO] i år 2000. Frihandelsavtalene med USA fra 2001 og med EU fra 2002 har gitt sterk stimulans til eksportproduksjon av lette forbruksvarer og tekstiler. Teko-industriens eksport økte med 2.000 prosent fra 2000 til 2005. Det drives en del utviklingsprosjekter innen solenergi, hvor landet har stort potensial.
Regjeringens fremste stsingsområde er turisme, samtidig som Aqaba Special Economic Zone (ASEZ) skal tiltrekke teknologi ok IKT-industri gjennom gunstige rammebetingelser. Ifølge den amerikanske, frivillige organisasjonen National Labor Committee, har Jordan betydelig innslag av underbetalte arbeidere i produksjonsanlegg med dårlige sosiale forhold. [NLCNet ]
.
Verdensbanken klassifiserer Jordan som et 'lower middle income country.' BNP per innbygger var omlag $1,817 (€1,479) i 2003, med 14,5 % registrert arbeidsløshet - men reelt nærmere 30 %. Utdanningsnivået er relativt høyt. Inflasjonen er lav, bare omlag 2,3 % i 2003, og finans- og valutapolitikken har vært ganske stabil siden omkring 1995. Uroen i Midtøsten er likevel forstyrrende for landets økonomiske utvikling og evnen til å tiltrekke utenlandske investeringer. Landet har stor innvandring fra nabostater hvor det er politisk uro, og dette gir både nye ideer og vekstimpulser, og samtidig betydelig press på offentlige tjenester og budsjetter.
Turismen bidrar med 10-12 % av nasjonalproduktet, og stimuleres av at landet er politisk mer stabilt enn mange andre land i Midtøsten. Den viktigste severdigheten er den antikke klippebyen Petra, som er på listen over Verdens sju nye underverk. I likhet med Petra har også stedet Jerash romerske ruiner. Naturbaserte opplevelser utnyttes særlig gjennom ørken- og fjellvandring, ikke minst i Wadi Rum.
Se også
Eksterne lenker