Juliansk kalender

Den julianske kalenderen ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr

Kalenderen hadde 365 dager, pluss en skuddag hvert 4. år, dvs en gjennomsnittslengde på 365,25 døgn.

Romerne visste at året var ca. et kvart døgn mer enn 365 dager, derfor innførte Cæsar en ekstra kalenderdag i alle år som var delelig med 4. Det var den greske astronomen og matematikeren Sosigenes som foreslo dette for Cæsar. Dette skjedde i år 47 f.Kr.

Dette viste seg å bli litt komplisert i starten, og romerne hadde i en periode skuddårsdag hvert tredje år i stedet. Julius Cæsars etterfølger, Augustus, ordnet opp i dette og bestemte at det skulle hoppes over 3 skuddår og at det første skuddåret skulle være i år 8 e. kr. Romerne forholdt seg natulig vis ikke til Kristi fødsel, de regnet ut fra grunnleggelsen av Roma. De mente at dette hadde skjedd i 753 f.Kr Augustus krevde altså at det skulle være skuddår 761 og deretter hvert fjerde år. Det er bare tilfeldigheter at det ble vårt år 8, og dermed delelig med 4.

Siden denne kalenderen er 0,0078 døgn lengre enn det tropiske året som årstidene følger, utgjør dette et døgn feil i løpet av 128 år. Et tropisk år varer 365,24219878 døgn.

På 128 år blir forskjellen til et helt døgn, noe pave Gregor XIII rettet på ved sin kalender i 1582 med den Gregorianske kalender. Da hadde man fått et avvik på hele 10 døgn! Dagen etter den 4. oktober 1582 ble derved den 15. oktober 1582. Denne kalenderen brukes den dag i dag i det meste av verden.

Den julianske kalenderen er (fordi den er kontinuerlig) brukt som betegnelse i astronomiske formler. Forkortelsen er JD(Julian Days). Denne astronomiske kalenderen begynner i år 1, dag 1, Greenwich tid kl. 12:00 (JD=0,00) Det vil si at den 1.1.1900 kl.0:00 tilsvarer JD 2415018,5 dager.

Den julianske kalenderen videreførte den romerske kalenders benevning av dager. Romerne benyttet seg av en heller inviklet måte å navngi dagene. De hadde 3 spesielle dager, Kalendaee, Nonae og Idus. Den første dagen i hver måned ble kalt Kalendae. På noen måneder ble den 5. dagen kalt Nonae mens den falt på den 7. i andre måneder. Tilsvarende faller Idus på den 13. eller 15. De andre dagene ble navngitt ved at en tellet ned til den neste av disse tre spesielle dagene, der dag 1 var dagen selv. I Ianuarius (Januar) faller Nonae på den 5. Den 2. januar ble da kalt Dag VI før Nonae i Januar. (ANTE DIEM VI NONAS IANVARII) I tillegg hadde romerne dagen Pridie. Dette var dagen før de spesielle dagene Kalendaee, Nonae og Idius. Slik ble 4. januar ble kalt Pridie Nonae i Januar i stedet for Dag II før Nonae i Januar. Tabellen under viser hva de enkelte dagene het.

Legg merke til at skuddagen ikke ble lagt til siste dag i februar, men av en eller annen grunn til dagen etter 24. februar eller Dag VI før Kalendae i mars. Skuddagen ble da kalt den andre dag VI før Kalendae i mars.

Dag	Ianuarius Augustus December	Februarius Vanlige år	Februarius Skuddår	Martius Maius Iulius October	Aprilis Iunius September November
1	Kalendae	Kalendae	Kalendae	Kalendae	Kalendae
2	IV	IV	IV	VI	IV
3	III	III	III	V	III
4	Pridie	Pridie	Pridie	IV	Pridie
5	Nonae	Nonae	Nonae	III	Nonae
6	VIII	VIII	VIII	Pridie	VIII
7	VII	VII	VII	Noane	VII
8	VI	VI	VI	VIII	VI
9	V	V	V	VII	V
10	IV	IV	IV	VI	IV
11	III	III	III	V	III
12	Pridie	Pridie	Pridie	IV	Pridie
13	Idus	Idus	Idus	III	Idus
14	XIX	XVI	XVI	Pridie	XVIII
15	XVIII	XV	XV	Idus	XVII
16	XVII	XIV	XIV	XVII	XVI
17	XVI	XIII	XIII	XVI	XV
18	XV	XII	XII	XV	XIV
19	XIV	XI	XI	XIV	XIII
20	XIII	X	X	XIII	XII
21	XII	IX	IX	XII	XI
22	XI	VIII	VIII	XI	X
23	X	VII	VII	X	IX
24	IX	VI	VI	IX	VIII
25	VIII	V	bis VI	VIII	VII
26	VII	IV	V	VII	VI
27	VI	III	IV	VI	V
28	V	Pridie	III	V	IV
29	IV		Peride	IV	III
30	III			III	Peride
31	Pridie			Peride