Opprinnelige kanteler
De eldste typer har mellom fem og femten strenger og en trebasert uthult kropp. Egentlig
var det en streng for hver finger, sålenge det var fem strenger. Denne
spilles liggende på fanget, med eller uten
plekter. Disse har, iallefall
i Finland, vært stemt i henhold til en
diatonisk skala. Lyden av en kantele kan ligne en bjelle. På mange måter ligner kantelen en zither.
På 1900-tallet tok man i bruk nye teknikker i tilvirkingen, og istedetfor en uthult
kropp fikk man en finerbasert kropp, med mulighet for større dimensjonering og dermed
flere strenger. De første fikk mellom ti og fjorten strenger. En 36-strengers
kromatisk kanele ble utviklet rundt 1920.
Moderne kanteler
I moderne tid ser man, som hos den norske kantelemusiker
Sinikka Langeland, opptil
trettini strenger. Dette blir da et noe større instrument som ofte legges på
et bord, har egne ben, eller henges i snor rundt halsen. Moderne kanteler har også spissfindige
løsninger for å senke og heve den avspilte tone. Elektriske kanteler (e-kantele)
finnes også, og antas å være viktig for fremtidig rekruttering
innen kantelemusiseringen.
Mytiske forhold
Kantelen er sterkt knyttet til det finske nasjonalepos
Kalevala, hvis viktigste bidragsyter var
Elias Lönnrot fra Finland. Han skildret hvordan trollmannen Väinämöinen laget seg kantele basert på kjeven av en kjempegjeddeer, hvorpå han også kunne spille. I heftet
kantele (1829-1831) utga Lönnrot over 6000 vers med trollformler og
runesang fra hans reiser til
Savolax og
Karelen.
Kulturell betydning
Kantelen er Finlands nasjonalinstrument, og i
Karelia arrangeres den årlige
Kantelefestivalen. Det finske
Sibelius-akademiet har egne studieretninger
der kantelen inngår som viktig instrument.
Områdene rundt
Baltikum har avleggere, eller
lignende instrumenter i kokle (
Latvia), kankle (
Litauen), kannel (
Estland) og gusli (
Russland).
Det arabiske qanún er heller ikke ulikt.
I Norge har Ove Berg fra Finnskogen kulturverksted et program for opplæring i kantele, som
blant annet har vært avholdt ved Finsk-norsk Kulturinstitutt.
Som nevnt er Sinikka Langeland en viktig utøver av instrumentet, spesielt som komp for hennes runesang. Både Langeland og Berg har
mottatt Finsk-norsk kulturpris, for å stimulere til videre utøvelse og, ikke minst, kulturutveksling. Andre musikere som trakterer kantele er Tone Krohn.