Kardang

Kardang, også kalt universalledd, kommer egentlig av kardansk ledd og er et ledd som tillater et roterende stag å overføre kraft til et stag som står i en annen vinkel. En ulempe ved kardanske ledd er at hastigheten på utgående aksel blir ujevn når vinkelen mellom akslene øker.

Begreper

Når man snakker om biler og motorsykler, brukes ordet «kardang» stort sett bare om kraftoverføring fra motoren foran til drivhjul bak, basert på et roterende stag med kardanske ledd. Alternativene er å overføre kraften via et kjede eller et belte. «Kardang» brukes også ofte feilaktig som betegnelse på differensialklokka, særlig med stiv bakaksel.

Forhjulsdrevne biler hadde tidligere også kardanske ledd i drivakslingene. Ved store rattutslag ga dette rykkete fremdrift og idag brukes nesten utelukkende homokinetiske ledd.

Kardangdrift

Kardang er altså en type kraftoverføring for motorkjøretøy der kraften til drivhjulene overføres via stag, koniske og skråstilte tannhjul. Nesten alle biler med bakhjulsdrift har kardangdrift. Motorsykler har derimot oftest kjededrift, med BMW og Motoguzzi som kjente unntak. Flere av de andre større motorsykkelprodusentene bruker også kardang på sine touring-modeller.

Kardanske ledd

Kardansk ledd sies å være oppfunnet av den italienske matematikeren Girolamo Cardano (1501-1576). Leonardo da Vinci skal også ha konstruert kardanske ledd. Endog i Bysants 200 f.kr. skal man ha arbeidet med slike oppheng.

Se også

• Differensial