Opphav
Rundt år
475 e. Kr. ble
høvdingen på
Eide lagd i en haug på storgården på det som nå er Sandane og omegn.
Eidehøvdingen, som han blir kalt nå, bar røde staselige klær, med gullbelagt sverd og annet overdådig utstyr. Gravfunnet av
Eidehøvdingen på i gravhaugen på
Ulvesbakken i
1889 er et av de mest verdfulle arkeologiske funnene i
Norge fra eldre jernalder.
- Utdypende artikkel: Eide
I
2000 ble hele gårdstunet til ”
Eidehøvdingen” gravd ut i Mona, platået bak
Ulvesbakken. Hovedbygget til gården målte 43 x 8 meter og hadde 20 søylepunkter og seks gruer. Det var trolig hele fem innganger. Fjøset lå parallelt med hovedhuset og målte 24 x 7 meter. Det foreligger planar om å rekonstruere gården til
Eidehøvdingen, og en lokal kunstner, og historiker har laget en modell som viser hvordan det antas at det store huset så ut
[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1679622.html ]
NRKs fylkesleksikon om Eidehøvdingen.
Det er fra denne tiden rundt eldre jernalder at det antas at en rekke gravhauger, eller tinghauger ble laget på nordsiden av Gloppefjorden. Omtrent på samme tid, eller noe senere skal det ha vært storgard på Vereide. Nordsiden av fjorden ligger solrikt vendt mot sørvest og er svært grøderik. En rekke gravhauger stod i forbindelse med denne storgården på Vereide. Midt i mellom gårdene Eide og Vereide ligger gården Hauge. I dette området skal det også ha vært flere gravhauger, opp mot ti hauger. En av haugene liggende ved kanten til bakken med mot Gloppefjorden var betraktelig større enn de andre.
Hvordan det kom til at folket fant ut at solen hadde et punkt på Hauge som var spesielt opplyst ved solsnu både sommer og vinter vites ikke, men det er en teori at det stod store trær her som fanget solen. Solen var et sentralt symbol for liv, og folk så forholdet mellom sol og avlingenes størrelse. Det kan være grunnen til at de brukte så mye tid på å bygge en tinghaug på dette stedet. Haugen, som nå kalles Karnilshaugen (etter bonden Kornelius «Karnils» Hauge) fikk et tverrmål på ca 55 meter og var trolig over 10 meter høy. Haugen er i dag noe mindre, har mistet mest i høyden og er drøyt 7 meter høy. Volumet er beregnet til å ha vært ca 7000 m³. Ble haugen bygget på ett år, ville det krevd rundt 90 mann (tilsvarende 17.500 dagsverk)[http://www.arild-hauge.com/solhverv.htm]. På grunn av vintrer med snø og tele kan det antas at det gikk mer en ett år til byggingen. Det er vites ikke sikkert om området på Hauge ble nyttet av både Eidegården og Vereidegården til religiøs dyrkelse, men de spesielle lysforholdene tilsier at det antas at området ble brukt til religiøse handlinger. Det var på denne tiden ikke uvanlig å bringe ulike former for offer til solen og solens krefter. De meget spesielle lysforholdene på Hauge åpner for en teori om at området var velkjent også utenfor Gloppen, og tiltrakk folk til solverv.
Arkeologiske undersøkelser tyder på at gården Hauge oppstod noe senere, og gårdsnavnet Hauge har sin opprinnelse fra den store tinghaugen, eller samlingen av hauger i området. Bygdeboka «Soga om Gloppen og Breim» omtaler gården Hauge som en av de eldste gårder i Gloppen og daterer opprinnelsen til førhistorisk tid.
Undersøkelser av haugen
Haugen er grundig undersøkt av både
arkeologer og
geologer, men aldri utgravd. Undersøkelser geologer har gjennomført med blant annet georadar
[Georadarbilde av Karnilshaugen (se radarbilde av haugen) ] viser at det er sannsynlig at haugen er menneskelaget. Bildene viser refleksjonsmønster som indikerer menneskelagde strukturer, og et mulig innhold i haugen. Dersom det viser seg at dette er en gravhaug sier størrelsen en del om rangen til den personen som ble begravet her.
Haugen er imidlertid ikke utgravd av arkeologer, siden antikvaren fastslo at dette kunne være ødeleggende for haugen. Et eventuelt innhold er derfor ikke kjent. Tidlig på 1900-tallet ble det funnet en stor, rundskåret steinhelle i eller ved haugen. Hella var 10–15 cm tykk, men den ble senere borte. Haugen er noe tverr i hellingen mot vest. Det vites ikke om det har vært forsøk på å plyndre haugen, eller om det er bønder på garden i nyere tid som har hentet jord herfra.
Lokalbefolkningens observasjoner gjør det sannsynlig at tinghaugen er et astronomisk merke. Lektor Johannes Aursland, lærer ved Firda videregående skole på Sandane blir kreditert for å ha oppdaget det interessante fenomenet mellom haugen og solverv. Gjennom observasjoner over flere år fra 1955 fant han at haugen er det siste punktet som får sol ved vintersolverv, da solen skinner gjennom er skar, Fitjeskaret, i fjellet i sør. Midtvinters er haugen det siste punktet i denne delen av bygda som får sol. Haugen står da alene i sol i 8 til 10 minutter. Tilsvarende skjer ved sommersolverv, da toppen av haugen står i sol, mens områdene rundt står uten sol. Klokken 21.30 skinner solen på haugen, og over de neste minuttene vil skyggen av fjellene bre seg over bøene rundt haugen, og solen slipper toppen av haugen sist. Det er ikke kjent at det finnes lignende steder med tilknytning til solfenomen ved solverv i Norden[http://www.arild-hauge.com/solhverv.htm Om Karnilshaugen (med bilder)].
Det antas å ha vært minst ti større gravhauger i tilknyting til storgarden Hauge. Foruten den store Karnilshaugen, skal en annen haug i området hatt en diameter på 37 meter. Denne samlingen av store gravhauger på Hauge og flere på Vereide tyder på at nordsida av Gloppefjorden kan ha vært et religiøst sentrum. Her har trolig folk samlet seg til kulturelle tilstellinger og religiøse handlinger. Overtro og offer var vanlig knytt til håpet om gode avlinger.
Alternative teorier
Det foreligger alternativ teori om at haugen er dannet ved naturlige prosesser, som rest av en
randmorene eller en
kame, en liten åskam
[http://www.ngu.no/dragon/Georadar_robo/Georadar/!SSL!/WebHelp/Eksempler.htm NGU.no: Alternativ teori]. En annen teori er at haugen ble bygget som er maktsymbol og plassert synlig for båter som kom inn fjorden, og at sollysfenomenene er tilfeldige.
Nåtid
Haugen ligger i dag kranset av flere store
bjerketrær, og oppe på haugen står et stor, gammelt
almetre. En benk og et bord er også plassert på toppen av haugen som gir flott utsikt over kommunens gårder, sentrum, fjord og fjell. Ved haugen er det i senere tid satt opp en informasjonstavle, med informasjon om gården og haugen. Tavlen er reist av stiftelsen, og er kilde til deler av denne artikkel.
Karnilstunet
Haugen ligger på en fredet gård som drives av «stiftelsen Karnilstunet».
Karnilstunet er en av gardene som ble skilt ut fra den gamle storgarden Hauge (og senere Indre Hauge). Navnet
Karnils er en lokal
dialektisk variant eller kallenavn av Kornelius. Gården var i på slutten av
1500-tallet en lensmansgård. Den første Kornelius tok over gården i
1744, og de påfølgende generasjoner med bønder skiftet mellom Kornelius og Eirik/Erik helt til den siste Kornelius Hauge som døde ugift i 1988. Han etterlot gården til
amerikanske slektninger som lot stiftelsen overta. Stiftelsen består av kommunen, Nordfjord folkemuseum og lokale
idealister. Stiftelsens mål er å la gården være et levende sted med aktivitet, og samtidig stå for vedlikehold og å skaffe midler til dette. Hovedhuset har i denne sammenheng vært leid ut til
danske billedkunstnere, som har hatt gården som tilholdssted for inspirasjon og nye impulser. Utsikten fra gårdtunet til kommunens fjellrike naturområder har vært en gjenganger på bildene (verkene) som har kommet fra kunstnere som har bodd her. Resten av bruket og utmark er fordelt mellom nabobrukene.
Karnilstunet har vært nyttet av Gloppen ungdomsskole som opplæringsarena siden 2001. Elever med ønske om mer praktisk tilrettelagt hverdag, får opplæring i ulikt gårdsarbeid her. Skolen har knyttet til seg nabobonden som mentor for elevene, og sammen har de innredet et hønsehus, og fått kyllinger til gården. Veksthus er også bygd. Austrheim skule nytter tunet til entreprenørskap og arena for læring. Flere av kommunens barnehager nytter også Karnilstunet som besøksgård. Siden stiftelsen overtok er Karnilstunet blitt det naturlige samlingsstedet i forbindelse med 17. mai, Sankthans og en årlig tilstelning til inntekt for tunet og stiftelsen.
Karnilsgrana (Julegrana på Hauge)
På
Karnilstunet stod det to store
grantrær som kommunen påkoster strøm til
juletrebelysning hver jul. Julegrana på Hauge, kalt «Karnilsgrana», er et kjært landemerke i årets mørkeste tid i Gloppen. Den belyste grana kan sees fra de fleste steder rundt
Gloppefjorden. Ved stormen i
1990 gikk den største, og eldste av de to granene over. Den gjenstående hadde stått i skyggen av den store, og var glissen og lite egnet for juletrebelysning. Det ble plantet en ny gran like ved. Det er laget til et strengsystem på den gjenstående granen, slik at lysene gir inntrykk av et tre med jevne greiner helt til toppen. Dette er en løsning i påvente av at den nye granen skal vokse seg stor nok til å ta over som ny Karnilsgran og julegran.
Bondens bruk av tinghaugen
Selv om haugen er et historisk
landemerke, har den medført merarbeid for bøndene som har hatt gården. Haugen er svært bratt og gressdekket. Det har nok ikke alltid vært enkelt å høste gresset i slåtten. Den første kjente bonden på bruket var lensmann Laurits (Lasse) Andersson som i
1563 drev hele gården.
Den første Kornelius (Eiriksson) på gården kom fra Ytre Hauge (gården Hauge ble delt i ytre og indre, en gang på 1500-tallet), han skiftet for gården i 1744. Etter dette gikk gården seks ganger fra far til sønn (Eirik (Erik) og Kornelius) over to hundre år, før den sluttet med den siste Kornelius, som døde uten etterkommere i 1988.
Denne siste Kornelius (Hauge) så sitt snitt til å få laget en låvebru fra haugen og inn på låven, som er plassert tett på haugen. Dette gjorde det lettere å få høyet inn på låven med traktoren. Haugen fikk en del overflateskader ved inngrepet og traktorkjøringen, og fylkesantikvaren beordret låvebrua for revet umiddelbart.
Genbank for epler
Nedenfor haugen i bakkene mot fjorden har er det beplantet er økologisk felt med ca 50 ulike
eplesorter, deriblant «Haugeepler» en eplesort som ble podet frem nettopp på denne gården tidlig på
1900-tallet. Feltet er ment å stå som en
genbank for ulike eplesorter. Blant eplesortene er også en annen lokal eplesort; «Gloppestadepler» fra nabogården i vest.
Kilder
Galleri
Bilde:Karnils tumulus - westview.jpg|Karnilshaugen sett fra vest
Bilde:Karnils tumulus - fjordview.jpg|Karnilshaugen sett fra fjorden
Bilde:Karnilsfarm with tumulus - eastview.jpg|Karnilshaugen og gårdstunet fra øst
Referanser
|
Om 
