Kirkebakken (Møtested ved kirken)

Kirkebakken har i flere hundre år vært en sentral samlingsplass, både i religiøse, offentlig og private sammenheng.

Betydningen av kirkebakken er i dagens samfunn en helt annen enn i tidligere tider, da den både symboliserte kirkens og kongens nærvær i lokalsamfunnet.

Historie

I tidligere tider hadde den også en sentral betydning i det offentlige liv. Kirkebakken ble da brukt til opplesing av offentlige kunngjøringer og der nyheter ble utvekslet i bygda. Det var også her som oftest gapestokken for offentlig avstraffelse var plassert. Gapestokken ble avskaffet ved lov i 1848, og lysning fra kirkebakken i 1920. Folk kom jo til kirken med hest, så en stall hørte også ofte med, noen få kirkestaller er det fremdeles intakt.

Noen steder var kirkebakken også ekserserplass med telthus for våpen og uniformer.Dette skyldtes at fra 1640-årene var den norske hær organisert på den måten at enkelte gårder skulle stille med og utruste en soldat. Han hadde plikt til å møte i kirken hver søndag, etter kirketid var det eksersis og våpenøvelser på kirkebakken. Kravet til soldaten var at han skulle være minst 22 år og 155 cm høy.

Dagens kirkebakke

Den er nå samlingsplass for de kirkesøkende før og etter de kirkelige handlinger, både i glede og sorg. I vårt moderne samfunn settes det i dag også spesielle krav til kirkebakken. Området må tilrettelegges for dagens krav og standarder, både til transport og tilgjengelighet for blant annet funksjonshemmede. Som et samlingspunkt er kirkebakken i dag ikke lenger like viktig som før, men er viktig for mange av dagens kirkegjengere.