Klementin

Klementin er den viktigste sorten innen småsitrus-gruppen. Det var i 1902 at presten Pierre Clémenten fra Algerie klarte å krysse mandarin med en annen sitrusfrukt, nemlig pomerans. Klementiner inneholder vanligvis ikke stener, men det kan forekomme. Smaken av klementinen er god, og den har en fin balanse mellom sukker og syre. Flattrykt frukt, med tynt oransjefarget skall. Det finnes mange varianter av klementinen, men det er stort sett bare spesialister som klarer å se forskjell på disse, og alle sortene blir pakket og eksportert som klementiner. De første variantene man fant i Spania heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i Marokko har navnet Fina, den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den er blitt erstattet av Clemenules, som gir frukt med bedre størrelse. Når det gjelder forlengelse av sesongen for frukten, så har Spanske Hernandina og marokkanske Nour gjort det mulig til langt ut i februar. Her til lands blir klementinene kjøpt fra Spania og Marokko i perioden oktober – februar. Man kan også skaffe den fra Korsika.

Klementinen i Norge

Klementinen kom til Norge først i 1963etider, og den har uten tvil slått rot her til lands. Vi importerer ca. 20 000 tonn av sitrusfrukten, og det aller meste av dette rundt jul. Vi spiser ca. 5 kg per person i året av denne søte lille sitrusfrukten. Klementinen blir svært ofte feilaktig betegnet mandarin.

Overtro i sammenheng med klementinen

Mange forbinder denne lille sitrusfrukten med et rituale som gir et ønske; Man skreller klementinen slik at skallet er helt, uten at en eneste bit faller av. Deretter legger man skallet på hodet og ønsker seg noe.