Knoppsvane

Knoppsvane (Cygnus olor) er en stor fugl i andefamilien.

Beskrivelse

]] Voksne knoppsvaner har en helt hvit fjærdrakt og kan bli opptil 140 cm lange. Ungfuglene har en gråbrun fjærdrakt. Knoppsvaner lager et kraftig vingesus når de flyr. Det er enklest å skille knoppsvanene fra sangsvanene på den svarte kulen ved nebbsusetroten og på vinge når de flyr, begge delene mangler sangsvanene.

Utbredelse

Knoppsvanen kommer opprinnelig fra steppeområdene i Asia. Sannsynligvis stammer den Vest-Europeiske bestanden fra fugler som ble innført og satt ut på 1600- og 1700-tallet.

I Norge finner man knoppsvaner først og fremst på Østlandet sør for Mjøstraktene, men det finnes også knoppsvaner på Sørlandet og i Rogaland. Den norske bestanden består av ca. 500 par, hvorav de grunne områdene rundt Tyrifjorden og utløpet av Storelva (inkludert kroksjøene Juveren og Synneren) ser ut til å tiltrekke seg den største andelen fugler.

Knoppsvane er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er sangsvane og dvergsvanes. Knoppsvanen er Danmark nasjonalfugl.

Atferd

Knoppsvaner har et ganske uregelmessig trekkmønster, men trekker som regel ut mot kysten om vinteren. De lever av vannplanter og smådyr som beites fra bunnen. De beste hekkeplassene er grunne innsjøer med mye vegetasjon. Man kan derfor anta at økt tilsig av næringssalter fra jordbruket og tilgroing av mange ferskvann har gitt knoppsvanene bedre levevilkår. De fleste parene hekker i ferskvann, men langs sørlandskysten hekker mange i typiske brakkvannsområder, i viker og bukter. I begynnelsen av mai legger hunnen 4-7 grågrønne egg som klekkes etter en drøy måned.

Knoppsvaner kan bli svært tamme og er derfor en populære fugler å sette ut i parker. Som følge av dette finnes det også mindre bestander av knoppsvaner i Nord-Amerika.

Referanser

• Lars Jonsson, Fugler i naturen - Åker, vann og våtmark, Cappelen Forlag, 1978, ISBN 82-02-03916-6

Eksterne lenker

• Nettverk for miljølære
• Østensjøvannets venner