Kvensk språk (kvensk:
kainun kieli) er et språk som tales i deler av
Finnmark fylke av etterkommere av finskspråklige mennesker som kom til
Nord-Troms og Finnmark fra grensedalen mellom
Sverige og
Finland, Tornedalen, og fra Nord-Finland. Disse menneskene og deres etterkommere blir ofte kalt
kvener. Språket er basert på
finsk, men har en rekke
norske lånord. Kvensk tales særlig i
Porsanger i Finnmark, mens det i
Varanger i Finnmark er vanlig blant kvenene å kalle språket for finsk. Det kvenske språket i Porsanger har stor likhet med tornedalsfinsk (
meänkieli), særlig på svensk side. I Troms er det også en del kvener, og siden forbindelsen til Tornedalen her har vært bedre enn i Porsanger, er også språket mer orientert mot standardfinsk. Det er uenighet om språkets navn blant kvenene. De kvener som er etterkommere etter den første vandringen fra Tornedalsområdet i Finland og Sverige til Vest-Finnmark fra midten av
1700-tallet er mer tilbøyelige til å omtale språket som kvensk, mens de som er etterkommere etter den nyere innvandringen på midten av
1800-tallet, da grensene mot Finland var fastsatt, er mer tilbyelige til å kalle språket for finsk. Deres språk er da også en del nærmere dagens standardfinsk i Finland enn f.eks. det kvenske språket i Porsanger.
Det er forholdsvis nytt at kvener insisterer på å kalle språket for kvensk, og dette har en sterk etnopolitisk side. De siste tiårene har det blitt stadig mer viktig for miljøet rundt Norske kveners forbund å markere forskjell fra standardfinsk språk og kultur, og se mot Tornedalen for å finne de angivelige kvenske røttene. Et kart fra 1200-tallet forteller at Kvenland (Kainun maa) lå på begge sider av Tornedalen, ned mot Bottenviken. Kvensk har i dag status som et eget språk i Norge i hht regjeringens vedtak den 26. april 2005, og kvenene er en av de nasjonale minoritetene i landet, sammen med jødeer, tater og sigøynere. Samene er kategorisert som urfolk, og har et sterkere vern av språk og kultur enn de nasjonale minoritetene.
Referanser
Eksterne lenker