Læring

Læring er endring i atferd, eller prosessen hvor levende organismer skaffer seg kunnskap om verden. Det er ulike syn på læring. I et tradisjonelt atferdsperspektiv skjer læring ved at en person gjør noe observerbart som han ikke kunne før læringen. Det har da skjedd en endring i personens atferd. I et kognitivt perspektiv er læring en indre prosess, som griper inn i personens personlighet. Læring er tilegning av kunnskap, egenskaper eller holdninger og prosessen kan ikke observeres.

En atferdsorientert definisjon er at læring er «relativt varige endringer i atferd som er et resultat av erfaringer, men som ikke kan tilbakeføres til forbigående tilstandsendringer, modning, tretthet eller medfødte tendenser til handling.» (Klein, 1991: s. 19 i Asbjørnsen, Ogden og Manger)

Kompetanse

Læring skjer hele livet igjennom og i de fleste sammenhenger vi inngår i, og er en grunnleggende forutsetning for vår utvikling og vekst som menneske. Uformell læring skjer gjennom praksis og faglige diskusjoner og evaluering av ens eget arbeid sammen med kolleger eller med andre samarbeidspartnere. Deltagelse i utviklingsarbeid, prosjekter, hospitering, kollegabasert veiledning, studieturer, utveksling og nettverksbygging er andre eksempler på uformell læring. Denne læringen gir uformell kompetanse som gjenspeiles i personligheten.

Formell læring skjer ved utdannelse som gir formell kompetanse. Dette organiseres på grunnskole, videregående skole, høyskole og universitet. Kompetanse kan defineres som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Når kunnskapsressurser tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoer, er det viktig at dette stimulerer til videre læring og kompetanseutvikling. Læring og kompetanse er knytet til handling og samhandling i ulike fellesskap, samtidig som de er både individuelle og kollektive. Graden av læring avhenger ikke bare av hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger den enkelte har, men av hvor læringsstøttende omgivelsene er, i form av økonomiske og fysiske ressurser. Læring avhenger også av åpen kommunikasjon og det indre og ytre læringstrykk som fellesskapet selv og omgivelsene skaper.

Pedagogikk

Til tross for den sentrale rollen som læring spiller i menneskers liv og virke, er det verken blant forskere eller folk flest enighet om hva læring er, om hvordan læring skjer og hvordan man best kan fremme læring.

Det finnes derimot flere individuelle læringsteorier som framstiller de lærende som ensomme undersøkende, og sosiale læringsteorier som er mer opptatt av individets delakelse i ulike læringsfellesskap. Ulike tilnærminger til læring er f.eks. behaviorisme, gestaltpsykologi, konstruktivisme, kognitivisme og sosiale læringteorier representert ved forskjellige pedagoger som bl.a. Platon, John Locke, B.F.Skinner, John Dewey, Wolfgang Köhler, Jean Piaget, Lev Vygotsky, Ernst von Glaserfeld og Jerome Bruner.

Se også

• Klassisk betinging
• Operant betinging
• Observasjonslæring
• Induktiv læring (discovery learning)
• Deduktiv læring (reception learning)
• Erfaringslæring (konfluent pedagogikk)
• Problemløsning
• Informasjonsprosessing
• Kognitive læringsteorier
• Pedagogisk psykologi