
Et bilde fra en tysk laiv hvor spillerne har stilt opp i kostymer ute i skogen
Laiv er den vanligste norske betegnelsen for en ny kulturform også kjent som «levende rollespill» (LRS). Navnet er en fornorskning av ordet «live» i det britiske uttrykket
live role-playing (LRP), (eventuelt det amerikanske
live-action role-playing (LARP)). En laiv kjennetegnes av at en rekke spillere samles i et bestemt tidsrom hvor hver og en spiller en rolle i et avtalt miljø. Ofte er rollene og miljøet beskrevet av spillets arrangører («intrigeledere», «forfattere») men etter spillets start trer arrangørene vanligvis i bakgrunnen, og spillets videre utvikling følger først og fremst fra spillernes
improvisasjon. Til forskjell fra
teater foregår laiv uten manus eller publikum, og med spillerens egen opplevelse som viktigste formål. Til forskjell fra «bord»-
rollespill, (som Dungeons & Dragons;,
Fabula eller
Draug), spilles laiv ofte med en svak eller ikke-eksisterende spilleder, (men det finnes unntak fra dette), og bruker bevegelse, kroppspråk, kostymer og scenografi for å gjenskape spillets miljø og roller.
I Norge finnes det frivillig baserte laivforeninger og arrangørgrupper i de fleste større byer. Disse tilhører som regel et uformelt nettverk av aktive «laivere». Laiv arrangeres også i andre sammenhenger, blant annet i næringslivet (som «kick-offs» og «team-trening»), på skoler og av frivillige organisasjoner (med pedagogisk hensikt), ved kunstinstitusjoner m.m.
Fantasymiljøer, som Tolkiens Ringenes Herre, er den vanligste settingen for norske laiv, men det arrangeres også mange laiver i andre sjangre og miljøer - blant annet fremtidsmiljøer, mordmysterier, historisk gjenskapning, samtidsspill og absurde eller surrealistiske miljøer. Også innenfor fantasy er det et stort mangfold av miljøer og mulige opplevelser.
Norsk og nordisk laiv skiller seg på mange måter fra amerikansk og britisk laiv. Blant de viktigeste forskjellene er at norsk laiv legger langt mindre vekt på spillregler enn anglo-amerikansk laiv, at norsk laiv som regel prioriterer miljø og rollespill over slåsskamp og «action», og at norsk laiv ofte vektlegger innlevelse og uavbrutt rollespill.