har en kløyvd lilje.]]Lilje er en grafisk figur som minner om en plante. En slik lilje er formet tredelt med én del i form av en buet spiss i midten og to bøyde deler ut til hver side. Disse delene er knyttet sammen nederst ved en vannrett del og under denne tre mindre, buede deler som kan være formet som en mer enhetlig del. Det varierer hvor store disse enkelte deler er i forhold til hverandre.
Denne figuren kalles også fransk lilje og er kjent som speiderlilje. Når figuren har støvdragere på hver side av den øvre midterste delen, kalles den ofte en florentinsk lilje fordi den italienske byen Firenze (Florens på dansk) har en slik lilje som sitt kommunevåpen.
Liljer var motiv i det tidligere franske kongevåpen, den finnes i en rekke offentlige og private våpen, også mange norske, fra middelalderen og til idag. En bjelke fulgt av tre liljer finnes i Ullensvangs kommunevåpenen fra 1979. Dette motivet er fra våpenet på gravsteinen til lagmann Sigurd Brynjulvsson fra ca 1303.
Liljer inngår som dekorativt element på bl.a. seremonielt utstyr (kapper, duker, staver, septer m. m.), inventar (f.eks. fat), utstyr (oppbevaringskister m. m.) og bygninger.
I våpenskjold og heraldikket finnes det også en figur kalt naturlig lilje som mer ligner en blomst med stengler og blad. Vi ser denne typen særlig i tiden 1600-1800, blant annet i skjold til slektsvåpen for Bentzen og i hjelmtegnet til Dunker. De tre tulipanene i våpenet til slekten Blom 'fra Hurum', blir også gjengitt som naturlige liljer.
En variant av liljefiguren er i en blasonering betegnet som kløyvd lilje. Det er i kommunevåpenet for Sveio fra 1982, som er inspirert av et norsk slektsvåpen på 1500-tallet. Liljens midtfigur er der splittet opp i to deler som også er bøyd utover.
Strekfigurer som ligner stiliserte liljer finnes i bumerker. Figurene kan da imidlertid også minne litt om muranker eller metallbeslag.
I kristen ikonografi symboliserer liljen vanligvis en 'jomfruelighet', det vil si Jomfru Maria som Jesu mor. Hun finnes på en rekke malerier fra middelalderen, bl.a. av 'bebudelsen' (da engelen Gabriel fortalte henne om gravideniteten). På slike malerier gjengis ofte Maria mens hun holder i stengel til en naturlig lilje, eller hun befinner seg nær en liljeplante med en eller flere blomstrende liljer. Det er usikkert hvor mange liljer i våpenskjold fra middelalderen, som er ment som symbol for Jomfru Maria.
Litteratur
- Cappelen og Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Cappelen: Norske slektsvåpen (2.opplag), Oslo 1976