Gojoseon (ca 2333 f.Kr. - 108 f.Kr.)
Rester fra Gojoseon i form av gjenstander og ruiner er funnet i Nord-Korea og
Mandsjuria men det er ikke klart fra arkeologisk side når stammenesamfunnene etablerte en sentralisert nasjon. Kina beskrev Gojoseon som en nasjon mellom 300 f.Kr. og 400 f.Kr. noe som støttes av andre og senere kilder.
Hwandan-gogi er en kontroversiell tekst som sies å i detalj fortelle om Koreas historie, men det er stilt spørsmål ved dets autentisitet. Dangun-annalene ble nedtegnet i Gyuwon Sahwa (1675), og blir av forfatteren beskrevet som en nasjonalistisk historiefortelling.
Noen kilder indikerer at herskeren Koyulga abdiserte i 239 f.Kr., mens andre kilder sier 1137 f.Kr. En kilde skriver at dynastiets navn ble endret til Daenuyeo i 425 f.Kr.
- Keiser Wanggeom 2333 f.Kr. - 2240 f.Kr.
- Keiser Buru 2240 f.Kr. - 2182 f.Kr.
- Keiser Gareuk 2182 f.Kr. - 2137 f.Kr.
- Keiser Osagu 2137 f.Kr. - 2099 f.Kr.
- Keiser Gueul 2099 f.Kr. - 2083 f.Kr.
- Keiser Dalmun 2083 f.Kr. - 2047 f.Kr.
- Keiser Hanyul 2047 f.Kr. - 1993 f.Kr.
- Keiser Useohan 1993 f.Kr. - 1985 f.Kr.
- Keiser Aseul 1985 f.Kr. - 1950 f.Kr.
- Keiser Noeul 1950 f.Kr. - 1891 f.Kr.
- Keiser Dohae 1891 f.Kr. - 1834 f.Kr.
- Keiser Ahan 1834 f.Kr. - 1782 f.Kr.
- Keiser Holdal (Daeumdal) 1782 f.Kr. - 1721 f.Kr.
- Keiser Gobul 1721 f.Kr. - 1661 f.Kr.
- Keiser Daeum (Huhuldal) 1661 f.Kr. - 1610 f.Kr.
- Keiser Wina 1610 f.Kr. - 1552 f.Kr.
- Keiser Yeoul 1552 f.Kr. - 1484 f.Kr.
- Keiser Dongum 1484 f.Kr. - 1435 f.Kr.
- Keiser Gumoso 1435 f.Kr. - 1380 f.Kr.
- Keiser Goheul 1380 f.Kr. - 1337 f.Kr.
- Keiser Sotae 1337 f.Kr. - 1285 f.Kr.
- Keiser Saekbullu 1285 f.Kr. - 1237 f.Kr.
- Keiser Aheul 1237 f.Kr. - 1161 f.Kr.
- Keiser Yeonna 1161 f.Kr. - 1150 f.Kr.
- Keiser Solna 1150 f.Kr. - 1062 f.Kr.
- Keiser Churo 1062 f.Kr. - 997 f.Kr.
- Keiser Dumil 997 f.Kr. - 971 f.Kr.
- Keiser Haemo 971 f.Kr. - 943 f.Kr.
- Keiser Mahyu 943 f.Kr. - 909 f.Kr.
- Keiser Naehyu 909 f.Kr. - 874 f.Kr.
- Keiser Deungol 874 f.Kr. - 849 f.Kr.
- Keiser Chumil 849 f.Kr. - 819 f.Kr.
- Keiser Gammul 819 f.Kr. - 795 f.Kr.
- Keiser Orumun 795 f.Kr. - 772 f.Kr.
- Keiser Sabeol 772 f.Kr. - 704 f.Kr.
- Keiser Maereuk 704 f.Kr. - 646 f.Kr.
- Keiser Mamul 646 f.Kr. - 590
- Keiser Damul 590 f.Kr. - 545 f.Kr.
- Keiser Duhol 545 f.Kr. - 509 f.Kr.
- Keiser Daleum 509 f.Kr. - 491 f.Kr.
- Keiser Eumcha 491 f.Kr. - 471 f.Kr.
- Keiser Uleuji 471 f.Kr. - 461 f.Kr.
- Keiser Mulli 461 f.Kr. - 425 f.Kr.
- Keiser Gumul 425 f.Kr. - 396 f.Kr.
- Keiser Yeoru 396 f.Kr. - 341 f.Kr.
- Keiser Boeul 341 f.Kr. - 295 f.Kr.
- Keiser Goyeolga 295 f.Kr. - 237 f.Kr.
Buyeo (ca 239 f.Kr. - 494)
Buyeo (
Fuyu på kinesisk) krevde tronen til Gojoseon, og herskerne fortsatte å bruke tittelen
Tanje («Keiser»). Noen kilder mener Buyeo var delt i to land, Bukbuyeo og Dongbuyeo.
- Keiser Haemosu (239–195 f.Kr)
- Keiser Morisu (195–170 f.Kr)
- Keiser Gohaesa (170–121 f.Kr)
- Keiser Gowuru (121–86 f.Kr)
Bukbuyeo (ca 108 f.Kr.– ca 58 f.Kr.)
- Keiser Godumak (108–60 f.Kr)
- Keiser Gomuseu (60–58 f.Kr)
Dongbuyeo (ca 86 f.Kr.–22)
Herskerne av Dongbuyeo overgav seg til Bukbuyeo 86 f.Kr., og brukte derfor tittelen
Wang («Konge»).
- Kong Haeburu (86–48 f.Kr)
- Kong Geumwa (48–7 f.Kr)
- Kong Daeso (7 f.Kr.–22)
Gaya føderasjonen (42 f.Kr.-532)
Alle herskerne under Gaya tok tittelen
Wang («Konge»).
Geumgwan Gaya
Liste over Dynastiet Kim av Geumgwan Gaya.
- Kong Suro (42-199)
- Kong Geodeung (199-259)
- Kong Mapum (259-291)
- Kong Geojilmi (291-346)
- Kong Isipum (346-407)
- Kong Jwaji (407-421)
- Kong Chwiheui (421-451)
- Kong Jilji (451-492)
- Kong Gyumji (492-521)
- Kong Guhyung (521-532)
Baekje (18 f.Kr. - 660)
Alle Baekje-herskerne bar tittelen
Daewang («Konge»), men noen erklærte seg selv som keiser.
- Kong Onjo (18 f.Kr–29)
- Kong Daru (29–77)
- Kong Giru (77–128)
- Kong Gaeru (128–166)
- Kong Chogo (166–214)
- Kong Gusu (214–234)
- Kong Saban (234)
- Kong Goi (234–286)
- Kong Chaekgye (286–298)
- Kong Bunseo (298–304)
- Kong Biryu (304–344)
- Kong Gye (344–346)
- Kong Geunchogo (346–375)
- Kong Geungusu (375–384)
- Kong Chimnyu (384–385)
- Kong Jinsa (385–392)
- Kong Asin (392–405)
- Kong Jeonji (405–420)
- Kong Guisin (420–427)
- Kong Biyu (427–454)
- Kong Gaero (454–475)
- Kong Munju (475–477)
- Kong Samgeun (477–479
- Kong Dongseong (479–501)
- Kong Muryeong (501–523)
- Kong Seong (523–554)
- Kong Wideok (554–598)
- Kong Hye (598–599)
- Kong Beop (599–600)
- Kong Mu (600–641)
- Kong Uija (641–660)
Goguryeo (37 f.Kr. - 668)
Goguryeo var det eneste av Koreas tre kongedømmer som ble beskrevet som et rike, dets vasaller brukte tittelen «konge». Goguryeo-herskerne hadde tittelen
Taewang, som betyr «den største av kongene» eller «keiser».
Legenden, kongelinje
| Navn gitt etter døden (諡號)
| Personlig navn
| Periode
|
| Kong Dongmyeongseong 동명성왕 東明聖王
| Go Jumong 고주몽 高朱蒙, Chumo 추모 鄒牟, Sanghae 상해 象解
| (37 f.Kr.-19 f.Kr.)
|
| Kong Yurimyeong 유리명왕 琉璃明王
| Yuri 유리 琉璃, Yuri 유리 類利, Yuryu 유류 孺留
| (19 f.Kr.-18)
|
| Kong Damusin 대무신왕 大武神王, 大解朱留王
| Muhyul 무휼 無恤
| (18-44)
|
| Kong Minjung 민중왕 閔中王
| Haesaekju 해색주 解色朱
| (44-48)
|
| Kong Mobon 모본왕 慕本王
| Hae-u 해우 解憂, (Hae) Aeru (해)애루 (解)愛婁
| (48-53)
|
Note: Disse navn og datoer er gitt i
Samguk Sagi.
Wei shu (historien til Wei-dynastiet) gir følgende navn: 朱蒙 Zhūméng, 閭達 Lǘdá, 始閭諧 Shǐlǘxié, 如栗 Rúlí og 莫來 Mòlái. legenden har allerede blitt formet med noen varianter fra det tidligere femte århundre da Kong Jangsu lot bygge et monument for sin far og Goguryeo fikk mange kontakter med Nord-Wei. Monumentets inskripsjon gir disse navnene: 鄒牟 Chumo, 儒留 Yuryu og 大朱留 Daejuryu. Forbindelsen mellom navnene er uklar.
Den store kongelinjen
| Navn gitt etter døden
| Personlig navn
| Periode
|
| Kong Gukjo 태조대왕 大祖大王, 국조왕 國祖王, 대조왕 大祖王
| Gung 궁 宮, Eosu 어수 於漱
| 53-146
|
| Kong Chadae 차대왕 次大王
| Suseong 수성 遂成
| 146-165
|
| Kong Sindae 신대왕 新大王
| Baekgo 백고 伯固, Baekgu 백구 伯句
| 165-179
|
Kongelinjen Hwando-Guknae
| Navn gitt etter døden
| Personlig navn
| Periode
|
| Kong Gogukcheon 고국천왕 故國川王, 國襄王
| Nammu 남무 男武, I-imo 이이모 伊夷謨
| 179-197
|
| Kong Sansang 산상왕 山上王
| Jeong-u 정우 廷優, Wigung 위궁 位宮
| 197-227
|
| Kong Dongcheon 동천왕 東川王, 東襄王
| Uwigeo 우위거 憂位居, Gyoche 교체 郊彘
| 227-248
|
| Kong Jungcheon 중천왕 中川王, 中襄王
| Yeonbul 연불 然弗
| 227-248
|
| Kong Seocheon 서천왕 西川王, 西襄王
| Yak-ro 약로 藥盧, Yak-u 약우 若友
| 248-270
|
| Kong Bongsang 봉상왕 烽上王, 鴙葛王
| Sangbu 상부 相夫, Sapsiru 插矢婁
| 292-300
|
| Kong Micheon 미천왕 美川王, 好攘王
| Eubul 을불 乙弗, Ubul 우불 憂拂
| 300-331
|
| Kong Goguk-won 고국원왕 故國原王, 國岡上王
| Sayu 사유 斯由, Yu 유 劉, Soe 쇠 釗
| 331-371
|
| Kong Sosurim 소수림왕 小獸林王, 小解朱留王
| Gubu 구부 丘夫
| 371-384
|
| Kong Goguk-yang 고국양왕 故國攘王
| Yiryeon 이련 伊連, Eojiji 어지지 於只支
| 384-391
|
| Kong Gwanggaetoho Den Store 광개토호태왕 廣開土好太王
| Damdeok 담덕 談德, An 안 安
| 391-413
|
Kongelinjen Pyongyang
| Navn gitt etter døden
| Personlig navn
| Periode
|
| Kong Jangsu 장수왕 長壽王
| Georyeon 거련 巨連, Goryeon 고련 高璉
| 413-490
|
| Kong Munjamyeong 문자명왕 文咨明王, 文咨王, 明治好王
| Na-un 나운 羅雲, Go-un 고운 高雲
| 491-519
|
| Kong Anjang 안장왕 安藏王
| Heung-an 흥안 興安, Go-an 고안 高安
| 519-531
|
| Kong Anwon 안원왕 安原王
| Bojeon 보정 寶廷, Gojeon 고정 高廷
| 531-545
|
| Kong Yang-won 양원왕 陽原王, 陽崗上好王
| Pyongseong 평성 平成
| 545-559
|
| Kong Pyeong-won 평원왕 平原王, 平崗上好王, 平崗上王, 狛鵠香岡上王
| Yangseong 양성 陽成, Tang 탕 湯, Goyang 고양 高陽
| 559-590
|
| Kong Yeongyang 영양왕 嬰陽王, 평양왕 平陽王
| Gowon 고원 高元, Daewon 대원 大元
| 590-618
|
| Kong Yeong-ryu 영류왕 營留王, 建武王
| Gogeonmu 고건무 高建武, Seong 성 成, Gomu 고무 高武
| 618-642
|
| Kong Bojang 보장왕 寶藏王
| Gojang 고장 高藏, Bojang 보장 寶藏
| 642-668
|
Silla (57 f.Kr. - 935)
I de tidligere årene var Silla hersket av Bakh, Seok og
Kim-familiene. Herskerne av Silla hadde ulike titler, inkludert
Isageum, Maripgan, Taewang, Daewang og
Yeowang. For enkelthets skyld er herskerne nevnt nedenfor (med unntak av de første to) gitt titlene «Konge» eller «Dronning». Som Baekje-kongene, erklærte noen av Silla-kongene seg som keiser.
- Bak Hyeokgeose (57 f.Kr–4)
- Namhae Chachaung (4–24)
- Kong Yuri (24–57) (Kongene Yuri til Heurhae bar den koreanske tittelen Isageum som er et gammelt ord for «hersker»)
- Kong Talhae (57–80)
- Kong Pasa (80–112)
- Kong Jima (112–134)
- Kong Ilseong (134–154)
- Kong Adalla (154–184)
- Kong Beolhyu (184–196)
- Kong Naehae (196–230)
- Kong Jobun (230–247)
- Kong Cheomhae (247–261)
- Kong Michu (262–284)
- Kong Yurye (284–298)
- Kong Girim (298–310)
- Kong Heulhae (310–356)
- Kong Naemul (356–402) (Kongene Naemul til Soji bar den koreanske tittelen Maripgan som er et gammelt ord for «hersker»)
- Kong Silseong (402–417)
- Kong Nulji (417–458)
- Kong Jabi (458–479)
- Kong Soji (479–500)
- Kong Jijeung (500–514) (Kongene Jijeung til Gyeongsun bar tittelen Wang (et moderne koreansk ord for «Konge»), med unntakene som nevnt nedenfor)
- Kong Beopheung Den Store (514–540) (702–737) («Kong Beopheung Den Store» er en oversettelse av Beopheung Taewang, «Taewang» som betyr «Stor konge»)
- Kong Jinheung Den Store (540–576) (702–737) («Kong Jinheung Den Store» er en oversettelse av Jinheung Taewang, «Taewang» som betyr «Stor konge»)
- Kong Jinji (576–579)
- Kong Jinpyeong (579–632)
- Dronning Seondeok (632–647) (Dronning Seondeok og Jindeok bar tittelen Yeowang som betyr «Dronning»)
- Dronning Jindeok (647–654)
- Kong Muyeol (654–661)
- Kong Munmu (661–681)
- Kong Sinmun (681–691)
- Kong Hyoso (692–702)
- Kong Seongdeok
- Kong Hyoseong (737–742)
- Kong Gyeongdeok (742–765)
- Kong Hyegong (765–780)
- Kong Seondeok (780–785)
- Kong Weonseong (785–798)
- Kong Soseong (798–800)
- Kong Aejang (800–809)
- Kong Heondeok (809-826)
- Kong Heungdeok (826–836)
- Kong Huigang (836–838)
- Kong Minae (838–839)
- Kong Sinmu (839)
- Kong Munseong (839–857)
- Kong Heonan (857–861)
- Kong Gyeongmun (861–875)
- Kong Heongang (875–886)
- Kong Jeonggang (886–887)
- Dronning Jinseong (887–897) (Dronning Jinseong bar den koreanske tittelen Yeowang, som betyr «dronning»)
- Kong Hyogong (897–912)
- Kong Sindeok (913–917)
- Kong Gyeongmyeong (917–924)
- Kong Gyeongae (924–927)
- Kong Gyeongsun (927–935)
Balhae (669 - 926)
Grunnleggerne kalte staten for Jin, og hevdet å være forlengelsen av Goguryeo-riket, men ble kjent som Balhae (
Bohai på kinesisk) etter etableringen av forbindelsene med Kina. Herskerne av Jin benyttet tittelen
Hwangje («Keiser») og hadde tempelnavn som enten endte med
-jo eller
-jong, men unntak fra dette finnes.
| Navn gitt etter døden (諡號)
| Personlig navn
| Periode
| Navn på periode (年號)
|
| Kong Ko 고왕 高王
| Dae Joyeong 대조영 大祚榮
| 698-718
| Cheontong 천통 天統
|
| Kong Mu 무왕 武王
| Dae Muye 대무예 大武藝
| 718-737
| In-an 인안 仁安
|
| Kong Mun 문왕 文王
| Dae Heungmu 대흥무 大欽茂
| 737-793
| Daeheung 대흥 大興 (Boryeok 보력 寶曆 774-?)
|
| Kong Pye 폐왕 廢王
| Dae Won-eui 대원의 大元義
| 793-794
| none
|
| Kong Seong 성왕 成王
| Dae Hwa-yeo 대화여 大華與
| 794
| Jungheung 중흥 中興
|
| Kong Gang 강왕 康王
| Dae Seunglin 대승린 大嵩璘
| 794-808
| Jeongryeok 정력 正曆
|
| Kong Jeong 정왕 定王
| Dae Won-yu 대원유 大元瑜
| 808-812
| Yeongdeok 영덕 永德
|
| Kong Heui 희왕 僖王
| Dae Eon-eui 대언의 大言義
| 812-817?
| Jujak 주작 朱雀
|
| Kong Gan 간왕 簡王
| Dae Myeongchung 대명충 大明忠
| 817?-818?
| Taesi 태시 太始
|
| Kong Seon 선왕 宣王
| Dae Insu 대인수 大仁秀
| 818?-830
| Geonheung 건흥 建興
|
| ?
| Dae Ijin 대이진 大彝震
| 830-857
| Hamhwa 함화 咸和
|
| ?
| Dae Geonhwang 대건황 大虔晃
| 857-871
| ?
|
| Kong Gyeong 경왕 景王
| Dae Hyeonseok 대현석 大玄錫
| 871-895
| ?
|
| ?
| Dae Wigye 대위계 大瑋瑎
| 895-907?
| ?
|
| King Ae 애왕 哀王
| Dae Inseon 대인선 大諲譔
| 907?-926
| ?
|
Goryeo (918 - 1392)
Goryeo ble styrt av Wang-dynastiet. Den første kongen fikk tempelnavnet
Taejo som betyr «great progenitor» og ble benyttet av de første kongene i periodene Goryeo og Joseon fordi de også var grunnleggerne av dynastiene Wang og Yi.
De neste 23 keiserne (inntil Wonjong) blir refert til med deres tempelnavn, som slutter på jong. Starter med Chungnyeol (den 25. kongen) har alle de gjenværende kongene av Goryeo båret tittelen Wang («Konge») som en del av deres tempelnavn. Navn på periode er tatt med der det er tilgjengelig.
- Keiser Taejo (Chunsu) (918–943)
- Keiser Hyejong (943–945)
- Keiser Jeongjong (945–949)
- Keiser Gwangjong (949–975)
- Keiser Gyeongjong (975–981)
- Keiser Seongjong (981–997)
- Keiser Mokjong (997–1009)
- Keiser Hyeonjong (1009–1031)
- Keiser Deokjong (1031–1034)
- Keiser Jeongjong (1034–1046)
- Keiser Munjong (1046–1083)
- Keiser Sunjong (1083)
- Keiser Seonjong (1083–1094)
- Keiser Heonjong (1094–1095)
- Keiser Sukjong (1095–1105)
- Keiser Hyejong (1105–1122)
- Keiser Injong (1122–1146)
- Keiser Euijong (1146–1170)
- Keiser Myeongjong (1170–1197)
- Keiser Sinjong (1197–1204)
- Keiser Huijong (1204–1211)
- Keiser Gangjong (1211–1213)
- Keiser Gojong (1213–1259)
- Keiser Weonjong (1259–1274)
- Kong Chungnyeol (1274–1308) (Chungnyeol var den første av Goryeo-kongene som bar tittelen Wang som betyr «Kong»)
- Kong Chungseon (1308–1313)
- Kong Chungsuk (1313–1330; 1332–1339)
- Kong Chunghye (1330–1332; 1339–1344)
- Kong Chungmok (1344–1348)
- Kong Chungjeong (1348–1351)
- Kong Gongmin (1351–1374)
- Kong U (1374–1388)
- Kong Chang (1388–1389)
- Kong Gongyang (1389–1392)
Joseon (1392 - 1897)
I
1897 ble Korea det Koreanske riket. Noen av kongene ble etter sin død oppdradert fra konge til keiser.
Joseon-kongene/keiserne tok tempelnavn som sluttet på jo eller jong. Jo ble gitt til den første kongen/keiseren i nye linjer innen et dynasti med et spesielt navn for den første (Taejo), som mener «great progenitor» (se også Goryeo;). Jong ble gitt til alle andre konger/keisere.
De to kongene Yeonsangun og Gwanghaegun ble fratatt sine tempelnavn (og kongetitler) etter sin død.
Hver konge/keiser hadde et navn en fikk etter døden som enten inkluderte tittelen Wang («Konge»), Hwangje («Keiser»), Daewang («Kong X den store»), eller Daeje («Keiser X den store»). For å gjøre listen enklere er tittelen «Konge/Keiser» lagt til alle monarker i listen nedenfor.
- Kong Taejo 태조 (1392–1398)
- Kong Jeongjong 정종 (1398–1400)
- Kong Taejong 태종 (1400–1418)
- Kong Sejong den store 세종 (1418–1450)
- Kong Munjong 문종 (1450–1452)
- Kong Danjong 단종 (1452–1455)
- Kong Sejo 세조 (1455–1468)
- Kong Yejong 예종 (1468–1469)
- Kong Seongjong 성종 (1469–1494)
- Yeonsangun 연산군 (1494–1506)
- Kong Jungjong 중종 (1506–1544)
- Kong Injong 인종 (1544–1545)
- Kong Myeongjong 명종 (1545–1567)
- Kong Seonjo 선조 (1567–1608)
- Gwanghaegun 광해군 (1608–1623)
- Kong Injo 인조 (1623–1649)
- Kong Hyojong 효종 (1649–1659)
- Kong Hyeonjong 현종 (1659–1674)
- Kong Sukjong 숙종 (1674–1720)
- Kong Gyeongjong 경종 (1720–1724)
- Kong Yeongjo 영조 (1724–1776)
- Keiser Jeongjo 정조 (1776–1800)
- Keiser Sunjo 순조 (1800–1834)
- Keiser Heonjong 헌종 (1834–1849)
- Keiser Cheoljong 철종 (1849–1864)
- Keiser Gojong 고종 (1864–1897)
- Keiser Sunjong 순종 (1897–1910)
Koreanske riket (1897 - 1919)
Teknisk skulle keiserne referes til med deres navn etter kongeperioden og ikke etter tempelnavnet.
Keiser Gojong's herskerperiode ble kalt for «Gwangmu», mens Sunjong's regime fikk navnet «Yunghui».
- Keiser Gojong (Kwangmu) 고종(광무) (1897–1907)
- Keiser Sunjong (Yeonghui) 순종(융희) (1907–1919)
Etter monarkiets fall
Se hovedartiklene:
Referanser
|
Om 
. Artikkelen er utgitt under GNU Free Documentation License 