Litium

Historie

Litium ble oppdaget av svensken Johan August Arfwedson i 1817.

Forbindelser

Litiumhydrid (LiH)
Litiumkarbonat (Li₂CO₃)
Litiumklorid (LiCl) er hygroskopisk

Forekomst

Lithium pellets (covered in white lithium hydroxide)

Litium er vanlig forekommende i naturen men på grunn av sin reaktivitet forekommer det ikke i fri form. I tråd med opprinnelsen til sitt navn, forekommer litium i nesten alle vulkanske bergarter og er også funnet i mange naturlige saltløsninger. Litium er det 31. mest vanlige elementet og forekommer spesielt i mineralene spodumen, lepidolitt, petalitt, og amblygonitt. Jordskorpa inneholder gjennomsnittlig 65 parts per million (ppm) litium.

Siden slutten av den andre verdenskrig, har produksjonen av litiummetall økt kraftig. Metallet blir separert fra andre elementer i vulkanske mineraler som de som er nevnt over, og blir også ekstraktert fra vannet i geysirer.

Metallet blir fremstilt elektrolytisk fra en blanding av smeltet litium og kaliumklorid. I 1998 kostet det omtrent US 43 per pound ($95 per kg).

Chile er nå den ledende litiummetallprodusent i verden og deretter Argentina. Begge land utvinner metallet fra saltvannssjøer. I USA blir litium utvunnet tilsvarende fra saltsjøer i Nevada.

Bruksområder

Annet

Batterier. På grunn av det veldig negative standard potensialet til litium, så er den veldig godt egnet som anode materiale for batterier. Det finnes mange forskjellige typer litium batterier, f.eks. LiCoO₂ som blir brukt i batterier i bærbare PCer.

Medisinsk bruk

Litiumsalt brukes blant annet som forebyggende/terapeutisk medisin (f.eks. Lithionit© ved bipolar lidelse (tidligere manisk-depressiv lidelse og clusterhodepine). Det er liten forskjell mellom mengden litium som trengs for å få effekt og den mengden som vil gi forgiftningssymptomer (ikke det samme som bivirkninger). Derfor må serumlitium måles ofte i starten av behandlingen for å finne korrekt dosering. Ved stabilt nivå tar man ikke prøver like hyppig, men det anbefales 1 gang hver 2. eller 3. måned. Ved mistanke om forgiftning må prøve alltid tas.