Lojban

Lojban (IPA [ˈloʒban], fullstendig navn: Lojban, en realisering av Loglan) er et kunstig språk som ble skapt med et ønske om å skape et språk med grammatikalske prinsipper hentet fra predikatlogikk og hvor betydningen av ord var såpass fastsatt at det i minst mulig grad var mulighet for mistolkninger. Lojban er en videreutvikling av det noe eldre Loglan og ble påbegynt i 1987 da The Logical Language Groups (LLG) kom i motsetning til loglans språkskaper James Cooke Brown krav på intellektuell eiendomsrett og rett til å bestemme den språklige anvendelsen for Loglan. Et av flere punkter som var grunnlaget for konflikten var uenighet om hvor ofte det skulle kunne gjøres grammatikalske endringer og hvem som hadde rett til å gjøre de, samt når og i hvilke sammenhenger språket skulle brukes. Lojban har i dag langt flere brukere enn Loglan, som i praksis ikke har hatt noe aktivitet de siste årene.

Hovedskillet mellom Lojban og Loglan er vokabularet. For å unngå Browns krav på opphavsrett til Loglan, byttet gruppen ut flere av ordene i Loglan, men beholdt ofte betydningene. Som i det opprinnelige Loglan beregnet de ordene ved å sammenlikne de mest brukte språkene og gi dem ulike vekttall etter hvor mange brukere de hadde. Fordi lojbanistene brukte nyere språkstatistikk enn Brown, fikk kinesisk større vekt og engelsk mindre.

Ceqli, Voksigid, gua/spi og lojsk er andre språk inspirert av Loglan og/eller Lojban, som har utviklet seg i en andre retninger ved å plukke opp enkelte av egenskapene i Loglan/Lojban, men droppet andre for å tilstrebe andre mål som lettlærthet eller for å utforske andre språkegenskaper.

Grammatikk

Lojban bruker det vanlige latinske alfabetet uten bokstavene h, q og w. I tillegg til dette har språket tre andre bokstaver ' , , og . som vi kjenner som apostrof, komma og punktum. I Lojban har disse bokstavene helt andre funksjoner enn hva de vanligvis har. Lojban-alfabetet er altså: ' , . a b c d e f g i j k l m n o p r s t u v x y z.

På grunn av at Lojban er bygd på predikatlogikk bruker ikke språket de vanlige ordklassene som alle andre språk. Mens andre språk har delt opp sine ordklasser etter ordenes funksjon skiller Lojban ord etter hvordan de er bygd opp. Rotordene gismu, som det finnes i overkant av 1300 av, er ord som alltid begynner på en konsonant og slutter på en vokal, og som består av fem bokstaver hvor to er vokaler og tre er konsonanter (gismu er selv en gismu). Lujvo er ordkombinasjoner laget av ord fra de andre ordtypene. Fu'ivla er ord som er hentet fra andre språk fordi det ikke finnes tilsvarende ord i lojban. Cmene er navn og cmavo, småord brukes til å presisere eller forandre betydningen av de ordene og for å klargjøre strukturen i setningene.

Den enkleste formen for en setningsstruktur i lojban, en bridi, som består av en til fem sumti-plasser, hvor man enten kan plassere enkeltord eller hele bridistrukturer (med sine sumti med sine bridistrukturer. osv.), og en selbri, et ord som definerer forholdet mellom sumtiene. En enkel bridistruktur kan derfor skisseres opp som nedenfor. Sumti i kursiv, selbri i fet skrift. cu er et cmavo som markerer at det påfølgende ordet er en selbri, det er satt i klammer for å markere at det ikke alltid trengs.

sumti [cu] selbri sumti sumti sumti sumti

Om man tar en gismu som tavla, med definisjonen «x1 snakker/taler til x2 om x3 på språk x4», og bruker den som selbri er det bare å sette inn den informasjonen man vil ha med. mi tavla le ctuca lo karci (tavla er selbri. mi, le ctuca og lo karci er sumti. Den siste sumtiplassen for språk er droppet ettersom man regner dette som irrelevant eller allerede kjent) betyr derfor Jeg snakker til læreren om bil. Om man bytter om på noen av sumtiplassene kan man for eksempel få lo ctuca cu tavla mi le karci (Læreren snakker til meg om bil. Merk at cu var nødvendig i denne setningen for å skille den første sumtiplassen fra selbri) eller lo ctuca cu tavla le karci mi (Læreren snakker til en bil om meg). Ved å bruke strukturord kan man endre rekkefølgen i setningen og vektlegge andre ord, og fremdeles beholde den samme betydningen. Man kan likegodt si lo ctuca cu se tavla mi le karci (Læreren ble snakket til av meg om bil). Her skrifter strukturordet se om på den første og andre sumtiplassen.

Ettersom hver sumtiplass i utgangspunktet har sine egne strukturer (i eksemplet over inneholder alle sumtiene kun selbri) kan man om man ønsker å spesiefisere ytterligere henge på flere sumti. Definisjonen på ctuca er «x1 lærer publikum x2 i ideer/metode/lære x3 (du'u) om tema x4 med metode x5». Om man ønsker å spesifisere at man snakker med en lojbaninstruktør om bil kan man, ved hjelp av cmavoen be, si: «mi tavla le ctuca be fi la lojban. lo karci».

Språkeksempel

Fader vår på Lojban:

doi cevrirni.iu noi zvati le do cevzda do'u
fu'e.aicai.e'ecai lo do cmene ru'i censa
.i le do nobli turni be la ter. ku se cfari
.i loi do se djica ba snada mulno vi'e le cevzda.e.a'o la ter.
(.i do nobli turni vi'e le cevzda.ebazake.a'o la ter.)
(.i loi do se djica ba snada mulno vi'e le cevzda.e.a'o la ter.)
.i fu'e.e'o ko dunda ca le cabdei le ri nanba mi'a
.i ko fraxu mi loi ri zu'o palci
.ijo mi fraxu roda poi pacyzu'e xrani mi
.i ko lidne mi fa'anai loi pacyxlu
.i ko sepri'a mi loi palci

Se også

• Loglan
• The Logical Language Group
• Predikativ logikk
• Ceqli

Eksterne lenker

• The Logical Language Groups hjemmeside
• coi rodo
• The Loglan Institutes hjemmeside