Historikk
Hulemalerier
De eldste maleriene som er kjent, er hulemalerier fra
steinalderen i den franske Grotte Chauvet. De er omtrent 32 000 år gamle. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn
skrivekunsten. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver og er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød
oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. I Norge er de kjent som
helleristninger. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden si egen malerkunst.
Malerityper
er et tidlig eksempel på mesterlig vannfargeteknikk
Etter sjanger og motiv
Dekorasjonsmaleri -
Historiemaleri -
Landskapsmaleri - Portrettmaleri -
Akt -
Stilleben -
Skutemaleri -
Sjangermaleri
Etter teknikk
Hulemaleri -
Kalkmaleri -
Veggmaleri -
Freskomaleri - Stafellimaleri -
Miniatyrmaleri - Akvarellmaleri - Gouachemalerimaleri -
Pastell -
Oljemaleri - Akrylmaleri -
Glassmaleri
Materialer
Det finnes forskjellige materialer både å male på og male med. Maleflata kan være
papir, lerretplater,
tre, tak og vegger. Det finnes også svært mange malingstyper, for eksempel
tempera,
oljemaling, akryl,
pastell og
vannfarger til å lage akvareller eller gouachemalerier.
Sjangre og motiver
Malere har ofte konsentrert seg om og spesialisert seg i å male visse motiver eller i spesielle sjangre, det vil si å lage malerier i en viss stil eller som følger en viss smak. «Sjangermaleri» eller «sjangerbilde» betegner ofte et maleri med motiv fra dagliglivet (i motsetning til for eksempel portrettmaleri), men kan også brukes om alle bilder med en typisk stil eller malerier bestemt etter innholdet. Sjangermalerier som framstiller scener fra dagliglivet, var svært populære i
Nederland på
1600-tallet og ellers i
Europa på
1800-tallet.
Sjangrene i malerkunsten bestemt etter motiv er blant annet portrett, landskap, blomstermaleri, stilleben (gjenstander som ligger stille), historiemaleri og skutemaleri. Det er også en lang og sterk tradisjon med religiøse og mytologiske motiver.
Malerkunstens funksjon
I mange samfunn har malerkunsten vært svært viktig. Den har blitt brukt til å dekorere
gudshus og andre bygg som skal uttrykke kraft, makt eller rikdom. Malerier har også vært brukt for å dokumentere samtida for ettertida og har ofte hatt religiøse funksjoner, for eksempel i ikonkunsten.
Stilhistorie
Kunstnere har alltid påvirket hverandre, og det er derfor vanlig å inndele kunst fra et visst tidsrom og område i grupper eller stilretninger. Det kunstneriske uttrykket er altså bestemt av samtida og den rådende kulturelle moten. Samtidig har hver utøver sin egen, individuelle måte å behandle motivet på og sin mer eller mindre personlige signatur i for eksempel malerstrøket. Kunstnere kan også male bilder med bevisst bruk av forskjellige stilhistoriske trekk, og det kan være mulig å se den kunstneriske utviklingen på disse stiltrekkene.
Det er ofte kunsthistorikerne som ser en sammenheng i malemåte og motivvalg og som setter navn på epoken i ettertid. En stilhistorisk inndeling vil alltid være grov, og det kan forekomme forskjellige uttrykk eller «stiler» innen hver periode. Jo nærmere vår tid vi kommer, jo vanskeligere kan det være å snakke om en stil innen en periode. De forskjellige uttrykkene blomstrer side om side. En epoke kan også være bestemt av en ideologisksk eller filosofi tilnærming til kunsten.
En grovinndeling kan være:
Se også
Maleri
Peinture
)
|
Om 
)
. Artikkelen er utgitt under GNU Free Documentation License 