Marcus Aurelius

Marcus Aurelius (Imperator Caesar Marcus Aurelius Antoninus Augustus, født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180. Fram til 169 regjerte Marcus Aurelius sammen med sin adoptivbror Lucius Verus. Etter Verus' død var Aurelius enehersker over Romerriket.

Aurelius er kjent for å ha drevet med filosofi. Han ser også ut til å ha vært meget religiøs. Allerede som åtteåring hadde han en tittel som en slags prest, og han interesserte seg for de såkalte Eleusinske mysterier. Ofte avbildes han foran et alter. Han var også en dyktig kriger.

Hans regjeringstid var preget av mange problemer. Riket var hjemsøkt av oversvømmelser, jordskjelv, branner, insektplager og pest. Dessuten brøt det ut opprør og uro.

I hans første år som keiser brøt det ut krig mot Parthia. Krigsårsaken var at Vologaeses IV av Parthia hadde fått sin kandidat utropt til konge av Armenia. Armenia hadde lenge vært et stridsspørsmål mellom Romerriket og Parthia. Lucius Verus tok kommandoen over felttoget mens Marcus Aurelius ble igjen i vest. I 166 måtte Parthia kapitulere etter at hovedstaden Ctesiphon og flere andre byer hadde blitt brent. Verus vendte seirende tilbake til Roma.

To år senere brøt det ut krig på nytt da marcomannerne krysset Donau. Krigføring mot Marcomannerne eller andre germanske stammer fortsatte resten av Marcus Aurelius' levetid. Etter et år i felten skulle de to keiserne reise tilbake til Roma. Underveis ble Verus plutselig sjuk og døde ved Altinum. Nå som enekeiser fortsatte Aurelius krigen mot marcomannerne, quaderne og iazygene og klarte gradvis å presse dem tilbake.

Marcus Aurelius brøt med tradisjonen å adoptere lovende menn som arvinger. I steden utpekte han sin egen sønn Commodus til sin etterfølger. Han skrev et verk, Tanker om seg selv, som trolig var ment som en veiledning for sønnen. Marcus Aurelius døde 17. mars 180 ved Vindobona.

Eksterne lenker

Eksterne lenker