Marlon Brando

| fsted = Omaha, Nebraska, USA | død = | dsted = Los Angeles, California, USA | aktive år = 1944 - 2004 | ektefelle = | nettside = http://www.marlonbrando.com/ | kjente roller = Don Vito Corleone – Gudfaren | academyawards = Beste mannlige hovedrolle
1954 Storbyhavnen
1972 Gudfaren | emmyawards = Beste birolle - Miniserie/film
1979 | goldenglobeawards = Beste mannlige skuespiller i film - drama:
1955 Storbyhavnen
1973 The Godfather | imdb_id = 0000008 }} Marlon Brando (født 3. april 1924 i Omaha i Nebraska i USA, død 1. juli 2004 i Los Angeles) var en amerikansk skuespiller som gjennom sin karriere spilte en rekke minnerike filmroller.

Hans mor, som elsket teater, introduserte sin sønn tidlig til skuespill. I løpet av årene som gikk, sank moren - som Marlon forgudet - mer og mer ned i alkoholisme, og hans forhold til faren ble dårligere og dårligere.

Etter noen års militærtjeneste gjorde han alvor av drømmen om å bli skuespiller. Han gjorde dundrende suksess på Broadway i New York som Stanley Kowalski i dramaet En sporvogn til begjær (orig. A Streetcar Named Desire) på slutten av 1940-tallet.

I 1950 gikk han over til filmen som hovedrolleinnehaver i Mennene (orig. The Men). Filmen ble ingen verdensslager akkurat, men fikk gode kritikker og ble en pen suksess i USA. Året etter - i 1951 - gjorde han sitt internasjonale gjennombrudd i filmversjonen av En sporvogn til begjær (orig. A Streetcar Named Desire). Filmen fikk glitrende kritikker og ble nominert til Oscar. Brando var den nye stjernen. Men ved siden av dette, var han også en meget begavet skuespiller.

Siden fulgte flere gode filmer. Viva Zapata! (1952) og Julius Cæsar (1953) fikk begge gode kritikker ble også nominert til Oscar, men i likhet med hva som hadde vært tilfelle for En sporvogn til begjær, vant ingen av dem.

I sin femte film, som hadde premiere helt mot slutten av 1953, spilte han «Johnny», leder for motorsykkelgjengen «The Black Rebels» i Vill ungdom (orig. The Wild One. Filmen fikk likegyldige kritikker og brakte heller ikke inn fullt så mye penger som de fire foregående filmene hans (mye skyldtes dette at den ble bannlyst i flere land, deriblant England, i flere år på grunn av redselen for at den skulle ha dårlig innflytelse på ungdom). Den blir likevel stående som en av Brandos mest berømte filmer, fordi den var sin første i sin sjanger - den tok opp hvor smertefullt det kunne være å være ung. Den var inspirasjonskilden til flere gode tenåringsfilmer utover på 1950-tallet, deriblant Rotløs ungdom (orig. Rebel Without a Cause) (1955) med James Dean og Vend dem ikke ryggen (orig. Blackboard Jungle) (1957) med Sidney Poitier.

'' (1952) I 1954 vant Brando endelig sin velfortjente Oscar-statuett, for sin rolletolkning av «Terry Malloy» i Elia Kazan-produksjonen Storbyhavnen (orig. On the Waterfront). Til alles store forbauselse stilte Brando opp i smoking og holdt en liten, beskjeden tale under utdelingskvelden. Marlon hadde tidligere uhyre sjelden vært sett i annet enn fillete t-skjorter, jeans og joggesko, selv under de største celebriteter i Hollywood. Han hadde også fått rykte for å være rebell også i virkeligheten. Han var rappkjeftet, sovnet under TV-intervjuer og kom ofte opp i slåsskamper.

Men etter Storbyhavnen fulgte det en del filmer som ikke passet Brando, Desierèe (1954), Typer og kjei (orig. Guys and Dolls) (1955) og Tehuset Augustmåne (orig. The Teahouse of the August Moon) (1956). Typer og kjei var en musikal med Frank Sinatra på rollelisten, ble en stor suksess økonomisk, men fikk likegyldige kritikker. Brando bestemte seg for å aldri mer spille i en musikal igjen.

Ikke før på begynnelsen av 1960-tallet kom Brando opp igjen med en stor suksess. Det ble med Mytteriet på Bounty' (1962), som nærmest kostet Brando hans frihet til å kunne velge de rollene han selv ville ha. Brando nektet å ferdigerklære filminnspillingen før han hadde fått alle scener slik han ville ha dem. Dette gjorde at budsjettet steg i millioner av kroner. Brando var nå uønsket av Hollywood.

I løpet av de ti neste årene, spilte Brando i elleve filmer. To av disse - Den stygge amerikaneren (orig. The Ugly American) (1963) og Reflekser i et gyllent øye (orig. Reflections in a Golden Eye) (1967) - regnes allment sett som «gode filmer», og Grevinnen fra Hong Kong (orig. A Countess From Hong Kong) huskes fordi den var Charles Chaplins siste film, men ellers var det B-filmer det gikk i.

Men hans stjerne steg på ny. Han gjorde knallsuksess som mafialederen «Don Vito Corleone» i Gudfaren (orig. The Godfather) (1972), som trygt kan sies å være hans mest berømte film. Med denne filmen vant han sin annen Oscar-statuett. Men han stilte ikke opp under utdelingen. I stedet sendte han en indiansk kvinne, som etter hans oppfordring leste opp noen ord. Dette gjorde han som protest mot Hollywood for deres behandling av amerikas urbefolkning. Folk buet og protesterte tilbake.

Samme året som Gudfaren hadde premiere, gjorde han suksess i en ganske annen film, det erotisk-psykologiske dramet Siste tango i Paris (orig. The Last Tango in Paris). Noen år senere gjorde han suksess i Apokalypse nå! (orig. Acopalypse Now) (1979).

Under sine senere år opptrådte Brando mer sporadisk på lerretet, og privat slet han hovedsakelig med tre ting - overvekt, utallige rettssaker og ikke minst dyp sorg over sin unge datters selvmord. I 1990 drepte hans sønn, Christopher Brando, sin søsters kjæreste - noe søsteren aldri kom over, hun tok sitt liv fem år senere.

Brando gav en rekke millioner kroner til advokathjelp til sønnen. Familien til søsterens kjæreste krevde mengder i erstatning, og helt til sine aller siste måneder, da han var så fysisk ustabil at han måtte ha oksygen gjennom slanger for å holde seg i live, var han involvert i strid om penger.

Etter Brandos død verserte det rykter om at han hadde begått selvmord. Han ble kremert, og asken hans ble spredt på Tetarios, en øy nær Tahiti som han kjøpte på 1960-tallet etter å ha spilt i Mytteriet på Bounty. Begravelsesseremonien ble ledet av Brandos gode venn, Jack Nicholson. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Filmografi

• 2006 Big Bug Man, «Mrs. Sour» (Stemme)
• 2001 The Score «Max»
• 1998 Free Money «The Swede»
• 1996 Island of Dr. Moreau (orig. The Island of Dr. Moreau), «Dr. Moreau»
• 1997 The Brave, «Mr. McCarthy»
• 1995 Don Juan DeMarco, «Jack Mickler»
• 1992 Christopher Columbus - Eventyreren (orig. Christopher Columbus: The Discovery) «Thomas de Torquemada»
• 1990 Mafiaens læregutt (orig. The Freshman) «Carmine Sabatini/Jimmy the Toucan»
• 1989 En tørr hvit årstid (orig. A Dry White Season), «Ian McKenzie» [Oscarnominasjon]
• 1980 Den hemmelige formelen (orig. The Formula) «Adam Steiffel»
• 1979 Apokalypse nå (orig. Apocalypse Now) «Colonel Walter E. Kurtz»
• 1978 Roots - The Next Generations, «George Lincoln Rockwell»
• 1978 Superman - The Movie «Jor-El»
• 1976 The Missouri Breaks «Robert E. Lee Clayton»
• 1972 Gudfaren (orig. The Godfather), «Don Vito Corleone» [Oscar]
• 1972 Farlig makt (orig. The Nightcomers) «Peter Quint»
• 1972 Siste tango i Paris (orig. Last Tango in Paris) [Oscarnominasjon] «Paul»
• 1969 Brenn Queimada (orig. Queimada!)
• 1969 Natta til den kommende dag (orig. The Night of the Following Day), «Sjåføren»
• 1968 Candy 1968
• 1967 Grevinnen fra Hong Kong (orig. A Countess from Hong Kong)
• 1967 Reflekser i et gyllent øye (orig. Reflections in a Golden Eye)
• 1966 Det hete døgnet (orig. The Chase), «Sheriff Calder»
• 1966 Sydvest til Sonora (orig. The Appaloosa)
• 1965 Morituri
• 1964 Yrkessjarmører (orig. Bedtime Story)
• 1962 Den stygge amerikaneren (orig. The Ugly American)
• 1962 Mytteriet på Bounty (orig. Mutiny on the Bounty)
• 1961 Revansj (orig. One-Eyed Jacks)
• 1960 Slangeskinn (orig. The Fugitive Kind)
• 1958 Unge løver (orig. The Young Lions)
• 1957 Sayonara [Oscarnominasjon]
• 1956 Tehuset Augustmånen (orig. The Teahouse of the August Moon)
• 1955 Typer og kjei (orig. Guys and Dolls)
• 1954 Desireé
• 1954 Storbyhavnen (orig. On the Waterfront), [Oscar]
• 1953 Julius Cæsar (orig. Julius Caesar), «Marcus Antonius» [Oscarnominasjon]
• 1953 Vill ungdom (orig. The Wild One)
• 1952 Viva Zapata [Oscarnominasjon]
• 1951 En sporvogn til begjær (orig. A Streetcar Named Desire) [Oscarnominasjon]
• 1950 Mennene (orig. The Men)

Eksterne lenker