Martin Buber
Martin Buber
Martin Buber
Martin Buber
Han ble født i Wien, og tilbragte en del av oppveksten i bestefaren, Salomon Bubers, hus i Lemberg (nå Lviv, Ukraina). I hjemmet hans snakket man tysk og jiddisch, og han lærte hebraisk, fransk og polsk på skolen.
I 1892 reiste Buber tilbake til Lemberg. En religiøs krise fikk ham til å bryte med jødisk praksis, og han begynte å lese Kant og Nietzsche. Fra 1896 studerte han filosofi, kunsthistorie og germanistikk i Wien, og i 1898 ble han medlem av sionistbevegelsen. Bl.a. deltok han på kongresser og i forskjellige organisasjonsarbeide, og diskuterte sionismens politiske og kulturelle målsetninger med Theodor Herzl. I 1899, mens han studerte i Zürich, møtte han sin fremtidige kone Paula Winkler fra München, en ikke-jødisk sionistisk forfatter som konverterte til jødedommen da hun ble gift med Buber.
I 1902 ble Buber redaktør for ukeavisen Die Welt, sionistbevegelsens sentrale organ. Fra 1904 konsentrerte Buber seg om å studere og skrive. Det året utkom hans doktoravhandling, Beiträge zur Geschichte des Individuationsproblems om Jakob Böhme og Nikolaus av Cusa.
1906 utgav Buber Die Geschichten des Rabbi Nachman - en samling fortellinger av Rabbiner Nachmann fra Breslau, en kjent hasiddisk rabbiner. I 1908 utgav han dessuten Die Legende des Baalschem.
Mellom 1910 og 1914 studerte Buber myter og publiserte mytiske tekster. I 1916 flyttet han fra Berlin til Heppenheim. Under første verdenskrig hjalp han til å etablere den jødiske nasjonalkomité for å hjelpe østeuropeiske jøder. I samme tidsrom ble han redaktør for månedsavisen Der Jude. I 1921 innledet han et nært samarbeide med Franz Rosenzweig, og sammen grunnla de det som ble kjent som Lehrhaus, et hus for jødisk utdannelse.
I 1923 skrev Buber sitt mesterverk Ich und Du, og i 1925 begynte han sammen med Rosenzweig å oversette den hebraiske bibelen til tysk.
I 1930 ble Buber honorær professor ved Goethe-universitetet i Frankfurt. Han trakk seg fra stillingen i protest i 1933, og arbeidet deretter med jødisk utdannelse under stadig vanskeligere forhold. I 1938 emigrerte han og hans kone fra Tyskland og slo seg ned i Jerusalem, hvor han ble professor ved det hebraiske universitetet og underviste i antropologi og sosiologi. Han deltok i diskusjonen om jødenes problem i Palestina og araberspørsmålet, utfra bibelske, filosofiske og hasiddiske verker. Han ble medlem av den moderate Ichud-gruppen, som arbeidet for en tonasjonal stat for arabere og jøder i Palestina. I 1946 publiserte han boken Stier i Utopia.
Etter annen verdenskrig begynte igjen å undervise i Europa og USA. I 1951 fikk han Goethe-prisen ved universitetet i Hamburg, og i 1953 de tyske bokhandleres fredspris.
Hans kone Paula døde i 1958. 13. juni 1965 døder Buber i Jerusalem.
Eksterne lenker
