Meter

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde. Symbolet for meter er m.

En meter er definert som avstanden lyset (c) beveger seg i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund. Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferanse for vekt og mål.

1 meter er lik:

Og motsatt:

1 millimeter = 0,001 meter
1 centimeter = 0,01 meter
1 desimeter = 0,1 meter
1 kilometer = 1000 meter

Historiske definisjoner

Den første meteren blir støpt i bronse i Frankrike i 1795. I 1799 blir en prototype på en meter gjort i platina. Og i 1889 blir den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium.

Definisjonen på hva en meter er har endret seg gjennom årene:
År Definisjon
1791 Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at en meter skal tilsvare en ti-milliondel lengdegrad, dvs. avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris.
1906 1.000.000/0,64384696 bølgelengder av den røde linjen i kadmiumspektrumet i luft
1960 1.650.763,73 bølgelengder av radioaktive bølger produsert av et krypton-86-atom som går fra energinivået 2p10 til 5d5
1983 Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299.792.458 sekund

Meterkonvensjonen

Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal tekniskvitenskapelig traktat mellom en rekke land. Den gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkovensjonen er således selve grunnlaget for SI-systemet og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet. Frankrike var således også første nasjon som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).

Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.