Milet

Teateret i Milet (august 2005)

Milet (gresk Μίλητος, Miletos) var en gammel jonisk gresk by på Anatolias vestkyst mot Egeerhavet, i den nåværende Aydin-provinsen i Tyrkia, nær munningen av Meanderelven. Den var en gang blant de tolv joniske byer i Lilleasia. Byen hadde også en havn, som etter hvert ble ubrukelig på grunn av avleiringer fra Meanderelva.

Stedet hadde vært bebodd siden bronsealderen. Byen nevnes først i hettittiskess nedtegnelser som Millawanda. På hettitterkongen Mursili II tid (ca. 1320 f.Kr) ble Millawanda et brohode for mykeniske grekere i Lilleasia.

På 1400-tallet f.Kr. kom nybyggere fra Kreta til Milet. På 500-tallet hadde Milet utviklet seg til et sjøfartsimperium som hadde grunnlagt en rekke kolonier rundt Marmarahavet og Svartehavet. Enkelte av koloniene som er nevnt nedenfor, ble ikke grunnlagt direkte fra Milet, men fra den miletiske kolonien Sinope.

Kolonier ved Hellesponten og rundt Marmarahavet: Abydus, Parium og Kyzikus

Kolonier rundt Svartehavet:

Ved Svartehavets vestkyst - Apollonia, Odessus, Kallatis, Tomis, Istrus, Tyras, Olbia og Berezan
På Krim - Teodosia
Ved Det kimmeriske Bosporos (innløpet til Azovhavet) - Panticapaeum, Kepi, Hermonassa, Portus Sindicus og - lenger øst - Gorpippia (Anapa).
Ved Svartehavets østkyst - Dioscurias, Fasis
Ved Svartehavets sørkyst - Trapezus, Kerasus, Kotyora, Amisus og Sinope

Milet kom under perserstyretstyret frem til 479 f.Kr, da grekerne var i stand til å slå perserne tilbake.

Milet var et viktig sentrum for filosofi og vitenskap, med skikkelser som Thales, Anaximander og Anaximenes.

I 334 f.Kr erobret Aleksander den store Milet.

Milet i Bibelen

I Det nye testamente nevnes Milet i Apg 20,15-17 (apostelen Paulus møter de eldste fra menigheten i Efesos der) og i 2 Tim 4,20 (som stedet der Paulus lot Trofimus, som var blitt syk, bli igjen).