Multipleksing

Innenfor telekommunikasjon, er multipleksing (MUX-ing) det å kombinere to eller flere informasjonskanaler i en felles transmisjonsmedium ved å bruke maskinvare kalt en multiplekser (eller MUX). Det motsatte av dette er kjent som demultipleksing eller invertert multipleksing.

George O. Squier (1863–1934) oppfant prinsippet i 1910 ved å bruke en bærefrekvenssignaler til å kombinere flere telefon i én telefonlinje.

I elektronisk kommunikasjon, er de to basisformene av multipleksing tidsdelt multipleksing (TDM)) og frekvensdelt multipleksing (FDM). Innenfor optisk kommunikasjon er analog FDM omtalt med det engelske betegnelsen wavelength division multiplexing (WDM).

Innenfor koding av videosignaler er multiplexing prosessen med å kombinere flere lyd- og/eller bildestrømmer i en signalstrøm. Det motsatte av dette, å dele strømmene inn i sine opprinnelige separate signalstrømmer, er kalt demultipleksing.

Innenfor spektroskopi er uttrykket brukt i en sammenheng til å indikere at et eksperiment er utført med en blanding av flere frekvenser på en gang og at resultatet ble avdekket etter bruk av Fouriertransformasjon.

Referanser

• Federal Standard 1037C