Næringsliv

Næringsliv er betegnelsen på den samlede økonomiske virksomheten i et land, eller innen et mindre område i et land.

Klassifisering av næringsliv

Det er vanlig å klassifisere næringslivet i tre deler* Standard for næringsgruppering 2002 (SSB) :

1. Primærnæringer er næringer som fremstiller råvarer: jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.
2. Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene (over). Dette omfatter bergverk, vareproduserende industri, vann- og kraftforsyning, bygg og anlegg.
3. Tertiærnæringer, eller servicenæringer, er næringer hvor produktet er en tjeneste, typisk formidling av produkter fra primær- og sekundærnæring. Et eksempel på dette er transportindustrien, hvor tjenesten – dvs. produktet – er å frakte noe fra et sted til et annet. Til tertiærnæringene regnes: varehandel, hotell og restaurant, transport, lagring, kommunikasjon, bank, finans, offentlig og privat tjenesteyting. I det postindustrielle samfunnet vil tertiærnæringenes andel av BNP øke.

Kvartærnæringer

Begrepet Kvartærnæringer tas i økende grad i bruk som en samlende klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon Ordboksdefinisjoner til Cappelens nettressurs i Geografi Brukt i artikkelen Ideologiske maktforhold i informasjonssamfunnet av Sigurd Skirbekk og Per Bakke, Sosiologisk Tidsskrift 1/1997. Begrepet har ennå ikke blitt en del av den offisielle næringsgrupperingen som brukes av SSB. Disse næringene regnes der fremdeles som en del av tertiærnæringene. Kvartærnæringer omfatter vekstområder som inkluderer IT, forskning og informasjonsformidling (f.eks. bibliotek, media).

Bedriftsøkonomi

Hver enkelt bedrift innenfor næringslivet ledes etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Den vitenskapelige teorien omfatter mikroøkonomi. Politikken i etterkrigstidens Norge kalles blandingsøkonomi, hvor en i våre dager ser en dreining mot privatisering.

Referanser