Historie
Begynnelsen
NATO ble dannet i Washington, D.C
4. april 1949 av 12 vestlige land. Bakgrunnen var frykt for Sovjetunionens økende maktposisjon i Europa, spesielt etter
kommunistenes maktovertakelse i
Tsjekkoslovakia i 1948. Kjernen av traktaten er artikkel V, som fastslår at et angrep på et NATO-land er et angrep på hele alliansen.
Med opptrappingen av den kalde krigen utover på 1950-tallet og utbruddet av Koreakrigen, ble Vest-Tyskland inkludert som medlem i 1955. Sovjetunionen svarte på dette med opprettelsen av Warszawa-pakten samme år.
Kald krig
F-16 fly
.]]
I 1966 trakk
Frankrike seg ut av NATOs felles militære kommando fordi Frankrikes president
Charles de Gaulle mente den felles militærkommandoen i for stor grad fremmet USAs interesser og hemmet
Frankrike fra å fremme sine egne nasjonale interesser.
Frankrike fortsetter likevel som politisk medlem av NATO. Dette førte til at
Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE) ble flyttet fra
Paris til
Mons i
Belgia. Først i 1993 ble
Frankrike fullverdig medlem igjen.
Spania ble medlem i NATO i 1982, og fra slutten av 1990-tallet har en rekke nye medlemsland fra den tidligere Østblokken kommet til.
Etter den kalde krigen
Etter at Warszawa-pakten og Sovjetunionen ble oppløst i 1991, ble NATOs oppgaver i noen grad redefinert av medlemslandene. Et nytt konsept ble vedtatt som åpner for at NATO kan intervenere uten at noen av medlemslandene har vært utsatt for et direkte angrep, kalt ikke-artikkel 5-krisehåndteringsoperasjoner. Konseptet har vært omstridt fordi det også åpner for intervensjoner uten et tydelig vedtak om inngripen fra FN. I 1995 intervenerte NATO i krigen i Bosnia med bakgrunn i et FN-vedtak. I 1999 gikk NATO til krig mot Jugoslavia uten at det forelå et vedtak om inngripen fra FN.
Etter 11. september
Bilde tatt under et Natomøte i Praha i 2002
Etter terroraksjonene i
USA 11. september 2001 aktiverte NATO for første gang artikkel V.
USA valgte likevel å gå til krig mot
Afghanistan på egenhånd. Etter at
Taliban-regimet i
Afghanistan var styrtet, har NATO hatt kommandoen over
ISAF-styrken som har mandat fra
FN til å være en stabiliseringsstyrke i
Afghanistan. Det har foregått en diskusjon i NATO om de NATO-ledede ISAFs-styrkene skal delta mer aktivt
USA krig mot
taliban og andre grupper som kjemper mot
USA og den nye
USA-støttede regjeringen i
Afghanistan. I
2003 vedtok NATO å utvide operasjonsområdet til
ISAF-styrkene fra
Kabul og til hele
Afghanistan. I første omgang har styrkene blitt utplassert i andre områder i Nord som har vært forholdsvis rolige. Høsten
2005 begynte prosessen med utplassering av
ISAF-styrker i de mer urolige sørlige områdene.
NATO var ikke direkte involvert da USA sammen med en 'koalisjon av villige' gikk til krig mot Irak våren 2003. I forkant av krigsutbruddet, ble imidlertid artikkel IV, som fastslår et medlemslands rett til konsultasjoner og felles forsvarsforberedelser, aktivert av Tyrkia. Tyrkia fryktet at landet kunne bli utsatt for et motangrep fra Irak dersom USA benyttet landet som base for angrepet mot Irak. Situasjonen utløste en nær krise i NATO fordi Frankrike, Tyskland, Belgia og Luxembourg som var sterkt imot USAs planer om å angripe Irak, lenge nektet å delta i felles forsvarsforberedelsene under situasjonen som forelå. Etter invasjonen, har NATO hatt ansvar for trening av sikkerhetsstyrker for de nye USA-støttede myndighetene i Irak.
Medlemmer
Opprinnelige land ved dannelsen av NATO i 1949
Land som ble medlem av NATO under den kalde krigen
NATO–land markert etter det året de ble medlem
Tidligere Østblokk-land og okkuperte nordeuropeiske land som har blitt medlem av NATO etter den kalde krigen
Flere medlemmer?
Snarlige
NATO har et
Membership Action Plan (MAP) - program, som er et stadie for land før de blir medlem av organisasjonen. Pr dags dato er disse landene i MAP
[1] 
:
Det er forventet at landene blir medlemmer av NATO i 2008 eller 2009 avhengig av tempoet på reformene.
Georgia har også erklært sterkt ønske om medlemskap, men er ikke på MAP-stadiet. Det er dog forventet at Georgia blir MAP-medlem i 2007, og også blir medlem i NATO i 2009.
Andre europeiske land som har erklært ønske om medlemskap
Andre land som også har erklært ønske om medlemskap er: Ukraina, og fra Balkan: Serbia, Montenegro og Bosnia og Herzegovina fra Balkan. De 3 sistnevnte ble i desember 2006 tatt opp i partnerskap for fred-programmet til NATO.
Utenfor Europa
Det har blitt luftet foreslag om å også invitere partner-land fra utenfor Europa/Nord-Amerika inn i NATO. Da tenker man spesielt på
Australia,
New Zealand,
Japan,
Sør-Korea og
India. Disse landene har samarbeidet nært med NATO i mange situasjoner, sånn som Kosovo-konflikten og Afghanistan. Spesielt USA har ivret for å invitere disse landene, mens europeiske NATO-land har vært mer skeptiske.
NATOs generalsekretærer
NATOs nåværende generalsekretær Jaap de Hoop Scheffers i møte med USA
president
George W. Bush.
- Hastings Lionel Ismay (Storbritannia): 4. april 1952 til 16. mai 1957
- Paul-Henri Spaak (Belgia): 16. mai 1957 til 21. april 1961
- Dirk Stikker (Nederland): 21. april 1961 til 1. august 1964
- Manlio Brosio (Italia): 1. august 1964 til 1. oktober 1971
- Joseph Luns (Nederland): 1. oktober 1971 til 25. juni 1984
- Peter Carington (Storbritannia): 25. juni 1984 til 1. juli 1988
- Manfred Wörner (Tyskland): 1. juli 1988 til 13. august 1994
- Sergio Balanzino (Italia, fungerende): 13. august 1994 til 17. oktober 1994
- Willy Claes (Belgia): 17. oktober 1994 til 20. oktober 1995
- Sergio Balanzino (Italia, fungerende): 20. oktober 1995 til 5. desember 1995
- Javier Solana (Spania): 5. desember 1995 til 6. oktober 1999
- George Robertson (Storbritannia): 14. oktober 1999 til 1. januar 2004
- Jaap de Hoop Scheffer (Nederland): fra 1. januar 2004
Se også
Eksterne lenker
NATO
Organisation du traité de l'Atlantique Nord
NATO
NATO
)
NATOs 26 medlemsland
;
Rolle: Forsvarsallianse
;
Opprettet: 4. april 1949
;
Hovedkvarter: Brüssel, Belgia
;
Medlemsland: 26
;
Generalsekretær: Jaap de Hoop Scheffer
|
Om 
)
)
)
)
