Historie
I
1524 seilte den første europeer,
florentineren Giovanni da Verrazano, opp til Manhattan, som på
1500-tallet var delt mellom en rekke
indianerstammer, alle sammen av
lenapegruppen. Verrazano seilte i den
franske krones tjeneste, og gav stedet det franske navnet
Nouvelle Angoulême (Ny-
Angoulême), etter kong
Frans I, som var konge av Frankrike og greve av Angoulême.
Hundre år senere dro engelskmannen Henry Hudson opp elven som skiller Manhattan og New Jersey, derav navnet Hudson River.
Europeisk bosetning skjedde ikke før nederlandske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624en, ti år etter at de først var kommet, etablerte nederlenderne koloni Nieuw Amsterdam lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør Peter Minuit kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626 (at kjøpssummen var på glassperler til en verdi av 24 dollar er senere blitt påvist å være en legende).Indianernes antall, som tidligere kan ha vært oppe i 5.000, sank frem til år 1700 til ca 200 på Manhattan.
Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken Jonas Bronck som var den første européer som slo seg ned i området i 1664. Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i 1664 og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlendene fikk overta kontrollen over øya Run, som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.
Mulberry Street på Lower East Side på Manhattan
, ca. 1900. Dette området var ved forrige århundreskifte verdens tettest befolkede, og var kjent for slumpreget bebyggelse
For mange immigranter var New York det første stoppestedet i USA ettersom de ble sluset gjennom mottaksapparatet på
Ellis Island sør for Manhattan, og en del av de 20 millioner som kom til landet her slo seg ned nettopp i New York. Blant annet fantes det en betydelig mengde norsk-amerikanere i Brooklyn. New York forøvrig består av verdens kanskje mest heterogene befolkning, med de fleste nasjonaliteter representert blant sine innbyggere. Dette synes også svært godt i byens gater, noe som er med på å bidra til den hektiske og levende atmosfæren i New York.
I 1898 ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot Sørstatene for å jobbe i det mer industrialiserte nord. Harlem gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA, og med Harlem-renessansen blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.
I 1970-årene var byen sterkt preget av økonomiske problemer, rasemotsetninger, fattigdom og kriminalitet. Dette har senere bedret seg, og idag har New York den laveste kriminaliteten av de amerikanske storbyene.
New York ble utsatt for et terrorangrep i 2001, da tvillingtårnene i World Trade Center ble angrepet og ødelagt av ukjente terrorister. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt Ground Zero og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner. På Ground Zero i dag bygges en ny stor skyskraper, kalt Freedom Tower som skal stå ferdig i 2011 eller 2012.
Bylandskap
Arkitektur
Symbolet på New York er skyskraperen, selv om denne egentlig oppstod i
Chicago. De første skyskraperne ble bygget på slutten av attenhundretallet, da ny byggeteknologi gjorde det mulig å konstruere bygninger rundt kraftige stålskjeletter. Denne byggeteknikken erstattet de tidligere bygårdene i europeisk stil, bygget i stein. Det var New Yorks enorme innbyggertall og tilhørende tomtepriser som gjorde at man måtte begynne å bygge i høyden.
New York har en lang rekke verdensberømte bygg. En av de eldste gjenværende skyskraperne er Woolworth Building, som ble bygget etter inspirasjon av middelalderens kirker. Art Deco-bygget Chrysler Building var i sin tid verdens høyeste bygning, og har en skinnende topp i rustfritt stål. Dette bygget regnes av mange som byens fineste. Året etter Chrysler-bygget stod Empire State Building klar, byens nåværende høyeste bygg. Andre banebrytende skyskrapere er Seagram Building og Condé Nast Building.
Mesteparten av boligstrøkene i New York domineres av rekkehus og bygårder bygget i perioden 1870 til 1930, da byen var i stor vekst. Mange av disse er bygget i brownstone, etter at man gikk bort fra trehusbebyggelse etter bybrannen i 1835. Et distinkt trekk ved bygårder i New York er vanntårnerene i tre på mange tak, da slike tidligere var et krav fra kommunens side. På 1920-tallet var også hageby populære, blant annet med Jackson Heights i Queens.
Bydeler
New York er inndelt i fem bydeler (kalt boroughs), disse har også status som egne fylker. Disse bydelene er igjen delt inn i hundrevis av distinkte nabolag, alle med sin egen historie og sitt særpreg.
- The Bronx (innbyggertall 1 364 566) er byens nordligste bydel. Den er kjent for Yankee Stadiumaget (hjemmebanen til baseball New York Yankees), samt USAs største borettslag, Co-op City. The Bronx er den eneste av New Yorks bydeler som ligger på fastlandet. Dyreparken Bronx Zoo ligger i The Bronx, denne er landets største dyrepark i et tettbygd strøk. The Bronx er også kjent som Hiphopens vugge.
- Brooklyn (innbyggertall 2 511 408) er New York-bydelen med størst innbyggertall. Det var først i 1898 at Brooklyn ble en del av New York. Bydelen er kjent for sitt etniske mangfold, og er blant annet senter for det jødiske samfunnet i USA. Brooklyn har en lang strandlinje, og fornøyelsesparken Coney Island, en av de eldste i USA.
- Manhattan (innbyggertall 1 593 200) er den tettest befolkede bydelen, og er stedet man finner flesteparten av byens skyskrapere. New Yorks finanssentrum og politiske sentrum er på Manhattan, sammen med de fleste av byens turistattraksjoner. Grovt sett deles Manhattan inn i de tre delene Downtown, Midtown og Uptown. Uptown deles i to av Central Park, hvor områdene Upper East Side og Upper West Side ligger på hver sin side av parken. Nord for Central Park ligger Harlem.
- Queens (innbyggertall 2 256 576) er bydelen som er størst i utstrekning, og er USAs mest multikulturelle fylke.
- Staten Island (innbyggertall 475 014) har et typisk forstadspreg. Øya knyttes til Brooklyn via Verrazano-Narrows-broen, og til Manhattan via Staten Island-fergen. Inntil 2001 lå verdens største søppelfylling, Fresh Kills, på Staten Island. Denne er nå i ferd med å gjøres om til en bypark.
Turisme
Times Square er et av New Yorks mest trafikerte veikryss, og stedets enorme neonreklamer har gjort det ikonisk
40 millioner turister besøker New York hvert år. Blant de viktigste attraksjonene er
Empire State Building,
Ellis Island,
Frihetsgudinnen,
Times Square og museer som blant annet
Metropolitan Museum of Art. Andre viktige årsaker til det høye antallet besøkende er shoppingmulighetene langs
Fifth Avenue og teaterstrøket
Broadway.
New York har også flere populære friområder, der Central Park er det mest kjente. Flushing Meadows Park i Queens er en annen stor park, og var stedet der verdensutstillingene i 1939 og 1954 ble avholdt.
Byens mange kulturer trekker også turister. Tradisjonelt sett har New York vært kjent for jøder og italienere, og disse gruppenes matretter som bagelrs, ostekake og pizza har blitt symboler på byen. New Yorks kontinuerlige innvandring gjør at matbildet stadig er i endring, og de senere årene er matretter med opprinnelse i Midtøsten (som falafel og kebab) blitt svært populære. New York er også kjent for sine mange haute cuisine-restauranter.
Galleri
Bilde:Liberty-statue-from-front2.jpg|Frihetsgudinnen
Bilde:Rockefeller Center1021.jpg|Empire State Building
Bilde:NYSE-Jan2005.jpg|Børsen
Bilde:Central Park New York City New York 15.jpg|Bro i Central Park
Bilde:CentralParkFromAboveCropped.jpg|Central Park, sett fra oven
Bilde:Liberty-ellis-island.jpg|Hovedbygningen på Ellis Island
Bilde:NYC-Skyline-3.jpg|New York City Skyline
Bilde:BwyWalk0505 WP23rdSt.jpg|23rd Street
Vennskapsbyer
Referanser
Eksterne lenker
New York
New York
New York
New York
)
)
)
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
