Newtons bevegelseslover

I en moderne pedagogisk framstilling av fysikk oppsummeres vanligvis Newtons mekanikk i tre lover. Lovene forutsetter at man befinner seg i et treghetssystem, det vil si et koordinatsystem hvor Newtons 1. lov gjelder. Ett eksempel på hvor dette ikke er tilfelle er roterende koordinatsystemer.

Newtons første lov: Når resultanten av alle kreftene som virker på en gjenstand er lik null, er gjenstanden i ro eller i bevegelse med konstant fart langs en rett linje.

Hvis $\backslash vec\{F\_\{res\}\}\; =\; 0$, så er $\backslash vec\{v\}$ konstant. Motsatt gjelder det også at hvis $\backslash vec\{v\}$ er konstant, så er $\backslash vec\{F\_\{res\}\}\; =\; 0$.

$\backslash vec\{F\_\{res\}\}$ er her summen av alle krefter som virker på legemet, matematisk formulert som $\backslash vec\{F\_\{res\}\}\; =\; \backslash sum\_\{i\}\; \backslash vec\{F\_i\}$

Newtons andre lov: Når en kraft virker på et legeme vil legemet akselerere etter formelen $\backslash vec\{F\_\{res\}\}\; =\; m\backslash vec\{a\}$, hvor $\backslash vec\{F\_\{res\}\}$ er resultantkraften, m er legemets masse og $\backslash vec\{a\}$ er akselerasjonen.

Newtons tredje lov: Når det virker en kraft på et legeme, virker det en like stor og motsatt rettet kraft fra legemet.