Luhmann har i likhet med andre etterkrigssosiologer som Jürgen Habermas, Pierre Bourdieu og Anthony Giddens, utviklet en samfunnsteori hvor formålet er å overskride det uproduktive skillet mellom kollektivisme og subjektivisme. Der de overnevnte primært forklarer sosial dynamikk ut ifra aktørers handlinger påvirket av samfunnsstrukturene, fokuserer Luhmann i større grad på kommunikasjon og systemer. Ifølge Luhmann er kommunikasjon noe som skjer utenfor og mellom aktørene og dermed også det eneste virkelig sosiale.
Luhmanns systemteori
Bakgrunn
Samfunnet er, ifølge Luhmann, et av flere systemer. I selve utviklinga av den sosiologiske systemteorien har Luhmann vært inspirert av teoriene til de chilenske biologene Humberto Matuarana og Francisco Varela. Andre inspirasjonskilder er sosiologen Talcott Parsons, filosofen Edmund Husserl, antropologen Gregory Bateson og renessansemennesket George Spencer-Brown.Luhmann beskriver samfunnet som et system, det sosiale systemet. Samfunnet består av ulike kommunikasjoner og er autopoietisk (gresk:selvskapende).
Litteratur
;Utvalgte verker
- Soziale Systeme (1984), ISBN 3-518-28266-2
- Die Wirtschaft der Gesellschaft (1988), ISBN 3-518-28752-4
- Die Wissenschaft der Gesellschaft (1990), ISBN 3-518-28601-3
- Das Recht der Gesellschaft (1993), ISBN 3-518-28783-4
- Die Kunst der Gesellschaft (1995), ISBN 3-518-28903-9
- Die Realität der Massenmedien (1996), ISBN 3-531-12841-8
- Die Gesellschaft der Gesellschaft (1997), ISBN 3-518-28960-8
- Die Politik der Gesellschaft (2000), ISBN 3-518-29182-3
- Die Religion der Gesellschaft (2000), ISBN 3-518-29181-5
- Das Erziehungssystem der Gesellschaft (2002), ISBN 3-518-29193-9
Når det gjelder innføringslitteratur på norsk finnes for tida:
- Luhmann : kommunikasjon, medier, samfunn (2003), ISBN 82-7674-885-6 av Terje Rasmussen.