Niobium
Niobium
Niobium
Niob
Niob (IUPAC-betegnelse: Niobium) er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Nb og atomnummer 41. Atommassen (u) er 88,9. Grunnstoffet ble oppdaget i 1801 av den engelske kjemikeren Charles Hatchett.
Niob ble for første gang produsert ved Søve gruver i Telemark i 1920. Disse gruvene sto for 15-20 % av verdensproduksjonen.
Niobforekomsten ble oppdaget allerede i 1920, både i Cappelen- og Hydrogangen ved Norsjø. Cappelengangen ligger ved Søvestranda og Hydrogangen ligger mellom Søvestranda og Tangen.
Den totale arbeidstokken var på 110 gruvefolk og 15 funksjonærer.
I kalksteinen er det 0,8 prosent niob, forbundet med svovelkis og magnetitt foruten små mengder med uran og thorium. Produksjonsnivået var til tider opp til 100 - 130.000 tonn i året. Av denne massen fikk de tatt ut ca 350 - 400 tonn niob. Bruksområdet til niob er som tilsetningsstoff i legeringer der høytemperaturstabilitet er et krav. Det er i bruk i USA i reaktorer i kjernekraftproduksjonen, likeså i Tyskland og Sverige. NASA har dessuten testet det på raketter som Apollo, og romferjer, med stor suksess.
- Forekomster i dag: Nigeria, Kongo, Brasil og Australia.
- I USA kalles niob for columbium
- Mest brukt som legeringsgrunnstoff i lavlegerte og rustfrie stål, samt høytemperaturlegeringer. Niob brukes også som tilsetning i legeringer for kapsling av brenselselementer i kjernereaktorer. Metallet tåler stråling svært godt.
- Metall som i ren tilstand er mykt, og lett kan valses og smis.
- Etter 2. verdenskrig ble niobkonsentrat produsert i Søve gruver nær Ulefoss i Telemark. Driften var basert på bergarten søvitt. På det høyeste var produksjonen oppe i 300-350 tonn. Gruvedriften ble nedlagt i 1965.
Fakta
- Relativ Atommasse: 92,90638 g/mol
- Atomradius: 142,9 pm
- Kovalent radius: 134 pm
- Van der Waals-radius: k.A. pm
- Tetthet: 8,58 g/cm3
- Smeltepunkt: 2468 °C (2741°K)
- Kokepunkt: 4927 °C (5200°K)
- Elektronkonfigurasjon: [Kr] 4d4 5s
- Oksydasjonstall: 5*, 4, 3, 2, 1, -1
- Krystallstruktur: Kubisk romsentrert (bcc)
- Atomvolum: 10.80 cm3/mol
- Elektrisk ledningsevne: 6.6 · 106omg-1cm-1;
- Termisk ledningsevne: 53.7 Wm-1K-1 (ved 300°K)
- Spesifikk varmekapasitet: 0.265 Jg-1K-1 (ved 300°K)
- Syntetisk fremstilt: Nei
- Smelteentalpi: 26.9 kJ/mol
- Fordampningsentalpi: 690.1 kJ/mol (=fordampningsenergi)
- Elektronkonfigurasjon (Bohrs atommodell): (K L M N O P) Q 2 8 18 12 1
- Stabil isotop: Nb-93: 100%
