Historikk
Norsk Folkehjelp ble formelt stiftet i 1939, som en naturlig videreføring av det arbeid flere organisasjoner og aksjoner da hadde utført; internasjonalt i det borgerkrigsrammede Spania og i det okkuperte Finland gjennom Spaniakomitéen og Finlandshjelpen, og nasjonalt med helseforebyggende arbeid gjennom Arbeidersaniteten.
Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Organisasjonen støtter folk i deres kamp for mer makt, for mer innflytelse over egne liv og over samfunnsutviklingen.
Norsk Folkehjelp er en medlemsstyrt organisasjon med ca. 12 000 medlemmer organisert i lokale lag over hele landet. Førstehjelp, fjellredning og katastrofeberedskap er en sentral del av lagenes virksomhet. Andre innsatsområder er drift av flyktningmottak og frivillighetssentraler, antirasistisk arbeid og arbeid for eldre og funksjonshemmede.
Internasjonalt er Norsk Folkehjelp engasjert i mer enn 30 land. Lokal forankring er nøkkelen til levedyktige prosjekter, og derfor arbeider organisasjonen alltid gjennom lokale samarbeidspartnere og lokale myndigheter. Norsk Folkehjelp er en av verdens fremste organisasjoner på humanitær minerydding, og har arbeidet aktivt i Norge og internasjonalt for et forbud mot landminer.
Norsk Folkehjelps arbeid bygger på fire grunnpilarer:
- Kamp mot undertrykking, fattigdom og urettferdig fordeling
- Kamp mot rasisme og diskriminering
- Arbeid for likestilling og mot vold og overgrep
- Forebygging, frivillig engasjement og kompetansebygging
Norsk Folkehjelp i 30-åra
Fascismen vinner fram i
Europa, med
borgerkrig mellom republikanere og
fascister i
Spania og
verdenskrig i september
1939. I november 1939 overfalles
Finland. Mot denne bakgrunn fødes Norsk Folkehjelp i desember 1939, og tar aktivt del i støtten til det spanske og det finske folk.
Norsk Folkehjelp i 40-åra
Etter
andre verdenskrig tok Norsk Folkehjelp aktivt del i gjenoppbyggingen av Norge, særlig innen helsetjenesten. Internasjonalt deltok de særlig i det humanitære hjelpearbeidet for flyktninger. I samarbeid med
Røde Kors ble arbeidet i 1946 utvidet til å omfatte hele Europa i form av Europahjelpen, som i 1952 ble en del av Det Norske Flyktningeråd. På
1970- og
80-tallet utvidet de sitt internasjonale engasjement sterkt, der innsatsen framfor alt ble rettet mot landene i sør.
Norsk Folkehjelp i 50-åra
Helsearbeid kommer enda mer enn før i fokus. Det arrangeres husmorferier og feriekolonier for barn, og det første pleiehjem for epileptikere i Norge åpnes av Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp driver sin omfattende kampanje for å gi folk adgang til badstuer som et ledd i det allmenne helsearbeidet.
Norsk Folkehjelp i 60-åra
Yrkesvalghemmede får tilbud om arbeid på Løren i
Oslo, der Norsk Folkehjelp åpner industribygg og hybelhus for uføre, som også får tilbud om feriereiser. De første aksjonene mot drukningsulykker og hjemmeulykker avholdes, for senere å bli årvisse foreteelser, helt fram til i dag.
Norsk Folkehjelp i 70-åra
Opplysningssentralen mot drukningsulykker opprettes. Medlemstallet i Norsk Folkehjelps Sanitet passerer to tusen, og aktiviteten, blant annet påskeberedskapen i fjellet, øker. Hjelp, blant annet i form av Trysilhus, sendes til jordskjelvrammede i
Jugoslavia.
Norsk Folkehjelp i 80-åra
TV-innsamlingen i 1983 – «Aksjon Menneskeverd» – gir ny næring til Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid, med styrket innsats først og fremst i det sørlige
Afrika og
Latin-Amerika. Innsatsen når i alt tjue land. Matvarer for 40 millioner kroner – 1 200 tonn – sendes til
Polen. Arbeidet i
Midtøsten og i
Sør-Sudan påbegynnes. Norsk Folkehjelps første asylsøkermottak for
flyktninger i Norge åpnes. Ungdomsarbeidet gis økt prioritet.
Norsk Folkehjelp i 90-åra
Utviklingen i det østlige
Europa stiller Norsk Folkehjelp overfor nye oppgaver. I det nye
Sør-Afrika er Norsk Folkehjelp på plass som en av de aller første utenlandske organisasjoner. Minerydding på oppdrag for
FN, blant annet i
Kambodsja og
Mosambik, er en ny stor oppgave, sammen med forbedring og bevaring av det ytre miljø. Norsk Folkehjelp svarer på denne utfordringen bant annet gjennom å opprette miljøberedskapsgrupper og delta i
Miljøheimevernet. Til innsatsen i
90-åra hører også arbeid for å minske kløften mellom generasjonene, og gjenoppbygging av de sosiale sikkerhetsnett i lokalsamfunnet. Arbeidet for eldre styrkes, samtidig som ungdom gis tilbud om aktiviteter og opplæring i et sunt miljø.
Eksterne lenker
