Optisk telegraf
Sémaphore (communication)
Optisk telegraf
Optinen lennätin
Optisk telegraf er en mekanisk forgjenger til dagens telekommunikasjonssystem og ble oppfunnet i 1792 av franskmannen Claude Chappe. En variant utviklet av svensken Abraham Niclas Edelcrantz besto av en mast med 10 jernplater som kunne stilles i ulike posisjoner. Lukene kunne vekselsvis åpnes og stenges og derved kunne man danne inntil 1024 ulike kombinasjoner.
De optiske telegrafstasjonene ble plassert på steder der man hadde fri sikt til neste stasjon, for eksempel på høyder i skjærgården. Hver stasjon var et ledd i en kjede og en melding ble gjentatt fra stasjon til stasjon inntil den nådde sluttstasjonen og mottakeren kunne hente den der. I en rekke europeiske land ble det opprettet optiske telegraflinjer, som tjente både sivile og militære formål. I Sverige var det blant annet en optisk telegraflinje som gikk tvers over landet, fra Göteborg til Stockholm.
Se også
Eksterne lenker
- Kysttelegrafen i Sunnhordland 1808-14
- Den optiska telegrafen fra Uppfinningarnas bok
- Artikkel om Optisk Telegraf i Nordisk familjebok.
- Dokumentasjon om optisk telegraf av Tekniska Museet i Stockholm
