Orientalske ortodokse kirker

De orientalske ortodokse kirker omfatter kirkene i den kommunionen som er nevnt nedenunder. De følger de østlige tradisjoner. De var noen av de første kirkene som utviklet seg i egen retning. De ble egne kirker etter Konsilet i Kalkedon i 451 og godtar derfor de første tre kirkemøtene. Derfor kalles de også pre-kalkedonske kirker.

Den Assyriske kirke i øst ble en selvstendig kirke allerede i 431n. Den er påvirket av Nestorianisme, noe som de andre tar avstand fra. Den er ikke i kommunion med noen annen kirke. Imidlertid omtales den også som 'ortodoks'.

De kirkene man vanligvis kaller de ortodokse kirker, skilte seg ut på et adskillig senere tidspunkt, nemlig i 1054. Både de og de orientalske ortodokse kirkene følger den østlige tradisjon.

Det fins i tillegg noen kirker i Asia og andre steder med ulik historisk bakgrunn, som er i kommunion med Den romersk-katolske kirke. Disse kalles orientalske katolske kirker.

Kirkene i den orientalske kommunion er monofysittiske, det vil si at de mener at Kristus bare har én natur, i motsetning til de som lærer at han har to naturer, den menneskelige og den guddommelige. I den senere tid har de oreientalske ortodokse kirker kommet frem til at det egentlig er liten forskjell mellom deres lære og den læren som følges av den ortodokse kirke.

Den orientalske kommunion

• Den koptiske ortodokse kirke
• Den syriske ortodokse kirke
• Den armenske ortodokse kirke
• Den etiopiske ortodokse kirke (tewahedo)
• Den eritreiske ortodokse kirke (tewahedo)
• Malankarakirken