Wisting deltok på Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen fra 1910 til 1912. Han var med i kjernegruppen, «Sydpolpartiet», som nådde målet 14. desember 1911.
Han var mønstret som førstestyrmann på «Maud» gjennom «Nordøst-passasjen» 1918 til 1922. I tillegg hadde han ansvar for stuing av forsyninger og var kokk, bibliotekar, lege og proviantforvalter ombord på «Maud».
Amundsen gav Wisting denne attesten: «Jo verre det så ut, jo bedre likte han sig. Og gikk det på livet løs, var han først i sitt ess».
Amundsen gikk konkurs i 1925 og Wisting fikk ansvaret for å avvikle forretningene i Seattle, Washington, USA. Amundsen tok kontakt igjen og ba Wisting bli med på et nytt forsøk på å erobre Nordpolen luftveien. Wisting var derfor også med på den første overflyvning av Nordpolen ombord på luftskipet «Norge» i 1926.
Roald Amundsen og Oscar Wisting var dermed de to første i verden som var på begge polene.
Da Amundsen forsvant med «Latham» i 1928 var Wisting i Advent Bay. Han deltok i letingen gjennom fem resultatløse uker, den ble så innstilt.
I 1930 utgav han boken «16 år med Roald Amundsen».
Wisting deltok svært aktivt i forberedelsen til åpningen av Frammuseet på Bygdø. Han var blitt 65 år, men klatret i riggen, pusset og stelte hver eneste dag. Han pleide å overnatte i sin gamle lugar når han jobbet ombord. Om morgenen 5. desember 1936, noen få dager før 25-årsjubileet for Sydpolferden, ble han funnet død i køya si ombord. Hjertet hadde sviktet, muligens på grunn av årelangt slit under strabasiøse forhold i polare strøk?
Wisting var gift med Elise Marie Wisting fra Nøtterø og de hadde fire sønner.
