Beskrivelse
Ospa i blir under gode vekstforhold høyreist med rett stamme, barken er glatt, grågrønn og ofte dekket av
messinglav på sørsiden. De runde buttannete bladene har stilk som er lenger en bladet. Bladstilken er flattrykt, noe som gjør at selv den minste bevegelse i luften får dem til å skjelve, derav uttrykket «skjelve som et ospelauv». Men unge rotskudd av osp har hjerteformede blad. Skuddene er knoklede og vinterknoppene spisse. Bladene blir vakkert gule om høsten. Ospa vokser raskt på god mark og kan bli over 25 m høy. Den blir vanligvis ikke over 100 år gammel, men den kan bli opp til 150 år.
Ospa begynner å blomstre i 15 – 25 års alder. Den er særbu og blomstrer på naken kvist mars-april. Raklen er myke og gråaktige og opp til 10 cmen lange. Ospa er avhengig av vind for pollinering og frøspredning. Den formerer seg også villig vegetativt med stubbe og rotskudd.
Utbredelse og habitat
Du finner osp i nesten hele
Europa, i
Asia og i
Nord-Afrika. Den vandret inn i
Norge like etter siste
istid og er vanlig i hele landet fra fjord til 1200 m.o.h. og fra
Lindesnes til Øst-
Finnmark. Trslaget er utbredt over hele landet, men de største osperessursene finner du i Telemarkfylkene og
Agder. Totalt står det 11,5 millioner kubikkmeter osp i de norske skogene og 8 % av lauvskogen i
Norge er osp.
Den kan vokse i nesten alle lokaliteter, men trives best i godt drenert dyp jord med frisk fuktighet. Ospa er et pionertre som raskt okkuperer åpent land for eksempel rasmark, brannfelt og brakklagt åker. Den regnes som Norges mest lyskrevende tre og blir etter hvert utkonkurrert av skyggetålende trær som granslagslag. Ospa finner du som innblanding blant andre tre som enkelttrær, grupper eller holt.
Bruk av osp
Virket blir brukt som råstoff til fyrstikkproduksjon, den brenner med en rolig flamme og gløder lite etter at flammen er slukt. Den brukes i finer, sponplate og
celluloseproduksjon.
Trelast av osp er godt egnet
konstruksjon og til ubehandlet ytterkledning, der får den etter hvert en patinert sølvgrå farge. Innendørs
panel og tak av osp beholder den lyse fine fargen. Det er spesielt godt egnet til innredning av
badstuer da veden ikke inneholder
harpiks og leder varme dårlig. Veden er lett å bearbeide og setter ikke smak derfor er den brukt til emballasje, boller, trau og
fat. Ospematerialer er også brukt som innredning i sauehus da
sauen ikke gnager på den.
Det lages droger av barker og
blad som inneholder glykosidene salisin, salikortin og tremulasin, salireposid, garvestoff og glykosidet tremuloidin. Drogene virker blant annet feberdempende og smertestillende.
Tidligere ble både
bark, kvister og lauv av osp brukt til dyrefor.
Ospevirkets tekniske egenskaper
Ospevirket har en gulhvit
homogen fargeene, årring er lite markerte og det er liten forskjell på ytterved og
kjerneved. Styrkemessig kan den sammenlignes med
gran og krymper forholdsvis lite ved tørking. Veden tørker raskt opp noe som reduserer faren for soppangrep, men i fuktige omgivelser råtner den veldig raskt. Vedens mykhet gjør den uegnet til bruk i gulv. Husbukken angriper ikke osp, dette gjør den til et godt alternativ der den gjør stor skade. Ytterveden kan trykkimpregneres, men ikke kjerneveden. Veden er lett å bearbeide med vanlige redskaper og maskiner med unntak av polering som er arbeidskrevende.
Osp - en nøkkelart
Ospa er på grunn av sin utbredelse, næringsrike bark og korte liv et av de viktigste trærne i de norske
skoger når det gjelder
biologisk mangfold.
Den har det vi kaller rikbark det vil si at barken har høy pHarter. Derfor er den voksested for sjeldne
lav som grynfiltlav, ospeblæreglye og olivenlav. I tillegg vokser en mengde
moser der og et utall
insekter,
midd og andre kryp har sitt tilhold der.
Barken er den mest næringsrike og lett fordøyelige blant treslagene derfor er osp favorittmaten til
bever i tillegg er
elg,
rådyr og
hare veldig glad i den.
Utover sommeren forandrer bladene farge til sølvgrå da er det ospeminermøllen som har vært på ferde.
Ospeveden er ganske løs og det er derfor forholdsvis greit for hakkespettene å lage seg reirhull i dem. Hakkespettene bruker hullet bare en hekkesesong, men året etter står en mengde andre fuglearter klare til å ta hullene i bruk i tillegg til mår, ekorn og flaggermus.
Svært mange vedboende insekter lever i død osp, i en 8 mer høy ospestubbe ble det funnet 193 forskjellige art. Osp er sammen med eik det treet som er viktigst for vedboende rødlisteerde sopp som ospehvitkjuke, lys hårkjuke og ospepigg. Det samme gjelder insekter som ospedreper, stor kortvingebukk og ospebarkbukk.
Menneskelig aktivitet har gjennom tiden redusert ospeinnslaget i norske skogeter betraktelig. I det moderne skogbruk har ospa vært betraktet som et ugras og derfor blitt fjernet manuelt og kjemisk i stor utstrekning. Krav til effektivitet i jordbruketet har resultert i fjerning av osp i kulturlandskap. Heldigvis tar landbruksnæringene nå mer bærekraftige hensyn og bevarer mye av ospa gjennom innføringen blant annet Levende skog standarden.
Det som nå ser ut til å være den største trusselen for ospa er den meget høye elgbestanden. Mange steder i landet finner du ikke ung osp i det hele tatt for elgen spiser den opp så fort den spirer. En annen årsak til at ospa ikke får etablere seg på samme måten som før er den sterke
skogbrann kontrollen vi utøver, tidligere når det var vanlig med skogbranner vandret ospa raskt inn på brannflatene.
Kilder og eksterne lenker
Bævre-Asp
Tremble
Metsähaapa
Asp (träd)
|
Om 
. Artikkelen er utgitt under GNU Free Documentation License 