Petrokjemi

Petrokjemi er organisk kjemi for stoffer og reaksjoner som baserer seg på råvarer fra petroleum. Faget er sentralt for prosessindustrien for olje og gass - petrokjemisk industri. Kjemikaliene gjennomgår gjerne flere ulike typer av prosesser, der det først fremstilles halvfabrikata som igjen videreforedles til petrokjemiske produkter.

Petrokjemi som vitenskap har nær tilknytning til geologi. Fagfeltet omhandler i store trekk dannelse, geologi, prospektering, produksjon og bruk av olje og gass, men hver av disse fagene vil beskrives i artikler som geokjemi og petroleumsgeologi.

Primærprosesser

Langt de fleste petrokjemiske produkter har en av tre primærprosesser som utgangspunkt:

• Cracking
• Reforming
• Syntesegass-produksjon

Syntesegass er i industriell sammenheng den vanlige betegnelsen for en blanding av hydrogen og karbonmonoksid. Denne blandingen er utgangspunkt for syntese av

• ammoniakk og metanol
• oksoprosesser (hydroformylering)
• Fischer-Tropsch-prosessen

Cracking omfatter alle petrokjemiske prosesser der formålet er å omforme store til mindre molekyler. Dette foregår ved termisk cracking, katalytisk cracking eller katalytisk hydrocracking.

Petrokjemiske prosesser

Se også

Petrokjemi kjennetegnes ved stor skala produksjon på bakgrunn av olje, gass eller halvfabrikata. Kjemisk prosessindustri er dessuten energikrevende og miljøbelastende.

• Polymerisering f.eks. Etylen --> Polyetylen
• Hydrogenering f.eks. Etylen + H₂O --> Etylalkohol (etanol)
• Oksidasjon f.eks. Etylen + Luft --> Etylenoksyd --Vann--> Etylenglykol
• Propylen + Ammoniakk + Luft --> Etylnitritt (Brukes i klær)
• Benzen + Etylen --> Etylbenzen --> Styren
• P-xylen + Luft --> Tereftalsyre

Petrokjemisk industri i Norge

• Metanolfabrikk på Tjeldbergodden
• Kunstgjødselfabrikk på Herøya av Norsk Hydro
• Klorfabrikk på Rafnes av Hydro Polymers
• Propan, normalbutan, isobutan, nafta og etan skilles fra våtgass på Kårstø