Historie
Utdypende artikkel: Polens historie
Se også: Liste over Polens herskere
Forhistorisk tid
Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere
oldtid var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den
etniske eller lingvistiske tilhørigheten til flere av disse er av usikker.
Slaviske,
keltiske,
germanske og
baltiske folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte arkeologiske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede
Biskupin-bosetningen som dateres tilbake til
Lausitzkulturen fra den yngre
jernalder.
Det piastiske dynasti
Polen ble opprettet som et selvstendig rike under
Piast-dynastiet på midten av
900-tallet. Polens første historiske hersker,
Mieszko I, lot seg kristne i
966, og gjorde
kristendommen til rikets offisielle
religion. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen
romersk-katolsk.
I det 12. århundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge av Bolesław IIIees arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av mongolsk hærer fra Den gylne horde i 1241, 1259 og 1287. Oppgangstiden begynte med Władysław I, som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, Kasimir III, utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret Galicia.
Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og jødiske samfunn begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden. Svartedauden, som rammet de fleste områdene i Europa mellom 1346 og 1351, nådde aldri Polen.
Det jagellonske dynasti
Under
Det jagellonske dynasti kom Polen i
1385 i
personalunion med
Litauen, og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. Den polske gullalderen kom på
1500-tallet, da personalunionen i
1569 ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «
Tonasjonsrepublikken».
Den polske adelenenen, som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system,
Sejm.
Slutten på gullalderen og Polens delinger
På midten av
1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon under den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge
Jan III Sobieski, som seiret over tyrkerne ved
Wien i
1683, og reddet slik kristenheten fra Det osmanske rikets invasjon.
Tallrike kriger mot Russland og Den polsk-litauiske realunions styringsvansker grunnet «Det frie veto» (liberum vetoreformene), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. Sejm, som Grunnloven av 3. mai 1791, verdens andre moderne grunnlov, ble avskaffet med landets tre delinger (1772, 1793 og 1795). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettet Napoleon en polsk stat, kjent som Storhertugdømmet Warszawa, men etter Napoleonskrigene ble Polen igjen delt av seiersherrene ved Wienerkongressen i 1815. Den østlige delen av landet kom under Russland som Kongress-Polen, med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet de facto annektert av Russland. Senere i det 19. århundre ble det østerrikskstyrte Galicia, og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.
Polens gjenoppstand
Polen mellom 1922 og 1938
Under
første verdenskrig var alle de allierte enige i rekonstitueringen av Polen slik
USAs president
Woodrow Wilson proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Kort etter Tysklands overgivelse i
1918 ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av
«Den andre polske republikk», og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var
Den polsk-sovjetiske krig (
1919-
1921), da Polen tilføyde
den røde armé et knusende nederlag.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble Polen invadert av og delt mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i
Molotov-Ribbentrop-pakten. Det polske territoriet var under sovjetisk og tysk okkupasjon frem til 1941s, da det sovjetiskokkuperte området ble erobret av tyskerne.
Hitler regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner
polakker, halvparten av dem polske
jøder. I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Sovjeterne undertrykket likeledes den polske befolkning, der
massemordet på den polske offiserseliten i Katyn er et spesielt grusomt eksempel. Sovjeterne sendte også hundretusener av polakker til arbeidsleirer i
Sibir og
Kasakhstan.
Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Det nye Polen ble 20 % mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker, tyskere, ukrainere og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin flerkulturelle historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene Ukraina, Hviterussland og Litauen, så vel som i flere andre land.
Etterkrigstiden
Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i
1948. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som
Folkerepublikken Polen. I
1980-årene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie fagforeningen
Solidaritet, noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak
jernteppet utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i
1989. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte østblokken.
En økonomisk sjokkterapi tidlig på 1990-tallet fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i Sentral-Europa. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989 BNP-nivå. I 1991 ble Polen medlem av Visegrádgruppen og sluttet seg til NATO i 1999. I et referendum i 2003 stemte polakkene så for medlemskap i EU, som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.
Landets navn
Det finnes flere teorier om opphavet til det
polske navnet
Polska. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra
polanerstammen (polsk
Polanie), som bebodde dagens
Stor-Polen. Ordet
Polanie derimot, kommer ifølge én teori fra ordet
plemię (folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordet
pole (sletteland, flatland – derav
Polanie – sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.
I fortiden var Polen kjent under de latinske begrepene Terra Poloniae (landet Polen) eller Regnum Poloniae (riket Polen). Navnet Polska ble brukt om hele riket først i det 11. århundre. Polanernes land ble fra 14. århundre kalt for Staropolska (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til Wielkopolska (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for Małopolska (Lille-Polen).
Andre navn på Polen (persiske Lachistan, litauiske Lenkija) og på polakker (tyrkiske Lehce, russiske Lach, ungarske Lengyel) kommer fra navnet til lędzianerstammen, som antagelig bebodde nåværende sørøstlige deler av Polen.
Det polske ordet rzeczpospolita (som sett i Rzeczpospolita Polska) betyr republikk (egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet republika (republikk) brukes derimot om andre land, som i Republika Czeska (Tsjekkiske republikk).
Politikk
Piotr Waglowski}}
Polen er en
demokratisk republikk, med
presidentenen, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet av
statsminister. Nåværende statsminister er
Donald Tusk. Presidenten utnevner
kabinettet etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt. Nåværende president er
Lech Kaczyński.
Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (Zgromadzenie Narodowe). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.
Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (Sąd Najwyższy), Den øverste forvaltningsdomstol (Naczelny Sąd Administracyjny), Konstitusjonsdomstolen (Trybunał Konstytucyjny) og Statsdomstolen (Trybunał Stanu). Etter godkjenning av Senatet utpeker også Sejmen Ombudsmannen (Rzecznik Praw Obywatelskich) for en periode på fem år.
Etter valget i 2007 er partiet Platforma Obywatelska i regjeringsposisjon, men har ikke majoritet på egen hånd, og har derfor gått i koalisjon med partiet Sojusz Lewicy Demokratycznej. Blant de øvrige partier i parlamentet finnes Prawo i Sprawiedliwość og Lewica i Demokraci.
Administrativ inndeling
Utdypende artikkel: Polens voivodskap
Polen er delt inn i 16 voivodskap (provinser; polsker województwo). Voivodskapene deles ytterligere inn i 379 powiat (distrikt, fylke; 65 bydistrikt og 314 landdistrikt) og 2 478 gminaer (kommuner; 307 bykommuner, 582 blandede kommuner og 1 589 landkommuner).
De polske navnene på voivodskapene skal i sin fulle form skrives sammen med województwo, for eksempel województwo wielkopolskie (storpolske voivodskap).
Byer
]]
]]
Radomił Binek}}
Szczecin
Bydgoszcz
Utdypende artikkel: Liste over byer i Polen
Per 1. januar 2007er finnes det 891 by i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, er med sin befolkning på 1 700 000 to tusen ganger større.
Listen viser de største polske byer med over 100 000 innbyggere:
|
| Befolkningsfordeling i byer
| Antall byer (2005)
|
| 1
| >1 000 000
| 1
|
| 2
| 500 000 - 1 000 000
| 4
|
| 3
| 250 000 - 500 000
| 8
|
| 4
| 100 000 - 250 000
| 26
|
| 5
| 50 000 - 100 000
| 54
|
| 6
| 20 000 - 50 000
| 138
|
| 7
| 10 000 - 20 000
| 177
|
| 8
| <10 000
| 445
|
| til sammen: 887 byer
|
Storbyområder med over én million innbyggere:
Økonomi
]]
Polens økonomi er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i
Sentral- og
Øst-Europa som gikk over fra
planøkonomi til markedsøkonomien.
Privatisering av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.
]]
Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden 1990. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale telekommunikasjonsfirmaet Telekomunikacja Polska til France Telecom i 2000, og innføringen av 30 % av andelene til Polens største bank – PKO Bank Polski – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25 % av landets BNP.
I 2002 var 16,1 % av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29 % i industrien og 54,9 % i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i EU. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.
]]
Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i Sentral-Europa med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7 % i 2003, i forhold til 1,4 % i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4 %, i 2005 3,3 % og i 2006 5,8 %. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0 % i 2007.
I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990-2006 over 87 milliarder dollar. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, Italia, Russland, Frankrike og Kina.
Den største utfordringen den polske økonomien står ovenfor i dag er overgangen til eurosonen, og dermed valutabyttet fra złoty til euro. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig Irland og Storbritannia) på grunn av en høy, men synkende arbeidsledighet (11,8 % i februar 2007).
De mest utviklede regionene økonomisk sett er det masoviske og schlesiske voivodskap. Nederst på listen ligger derimot det subkarpatiske voivodskap samt voivodskapene Lublin og Opole.
Utdanning
. Dette universitetet ble grunnlagt i 1364 av
Kasimir III den store
Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter
barnehage (
przedszkole),
grunnskole (
szkoła podstawowa),
ungdomsskole (
gimnazjum),
videregående skole (
liceum), teknisk skole (
technikum), yrkesskole (
szkoła zawodowa), artistisk skole (
szkoła artystyczna) og andre. Systemet omfatter ikke
høyere utdanning, som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.
Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i eksamen artium (matura), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som bachelorgrad (licencjat), mastergrad (inżynier og magister), doktorgrad (doktor) og habilitasjon (doktor habilitowany), som så kan krones med en professortittel.
]]
I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle universiteter i storbyene Gdańsk, Bydgoszcz, Katowice, Kraków, Lublin, Łódź, Białystok, Olsztyn, Opole, Poznań, Rzeszów, Toruń, Szczecin, Warszawa, Wrocław og Zielona Góra samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt.
Polsk utdanningshistorie
Se også Europeisk utdanningshistorie
Utdanningen av det polske samfunn var et mål for rikets monarker siden begynnelsen av det 12. århundre. I 1364 ble Det jagellonske universitet grunnlagt av Kasimir III den storess som et av Europa eldste og mest prestisjetunge. Senere ble Universitetet i Wrocław grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn, Universitetet i Wilno (nå Vilnius) i 1579 av Stefan Báthory, Universitetet i Poznań i 1611 av Sigismund III Vasa og Universitetet i Lwów (nå Lviv) i 1661 av Jan II Kasimir. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17 og begynnelsen av det 18. århundre. Under Polens kunstelskende konge Stanisław August Poniatowski begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 (Komisja Edukacji Narodowej). Under Polens delinger og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Karakterskalaen ble utvidet fra 2, 3, 4, 5 til 1, 2, 3, 4, 5, 6.
Demografi
| Polens befolkning
|
| År
| Befolkningstall
| År
| Befolkningstall
|
| 1846
| 11 107 000
| 1960
| 29 776 000
|
| 1911
| 22 110 000
| 1970
| 32 642 000
|
| 1921
| 27 177 000
| 1978
| 35 061 000
|
| 1931
| 32 107 000
| 1988
| 37 879 000
|
| 1938
| 34 849 000
| 1990
| 38 183 000
|
| 1946
| 23 930 000
| 1995
| 38 610 000
|
| 1950
| 25 008 000
| 2000
| 38 654 000
|
|
|
| 2005
| 38 190 608
|
|
| Graf over Polens befolkningstall i årene 1961-2003 (i tusener)
|
Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske nazistenes holocaust, da Polens jødiske befolkning på 3 millioner ble redusert til 300 000 overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvingen av Polens grenser vestover til området mellom Curzon-linjen og Oder-Neisse-linjen og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, gav Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina, Hviterussland og Litauen, samt i andre land. Det finnes også en stor gruppe etniske polakker i USA.
Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på 38 635 144, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag 1 105/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04 %. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5 % av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundt Katowice (Øverschlesiske industriområde), Warszawa (Warszawa-agglomerasjonen), Łódź (Łódź-agglomerasjonen), Gdańsk (Trippelbyen) og Kraków (Kraków-agglomerasjonen). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30. plass i verden (omtrent 0,7 % av verdens befolkning) og på 9. plass i Europa (omtrent 5,4 % av Europas befolkning).
Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75 % seg som polakker, mens 1,23 % erklærte en annen nasjonalitet. 2,03 % av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørlighet. De største minoritetene er schlesiere (173,2 tusen), tyskere (152,9 tusen), hviterussere (48,7 tusen), ukrainere (31 tusen), sigøynere (12,9 tusen), russere (6,1 tusen), lemkere (5,9 tusen) og litauere (5,8 tusen). Det finnes også mindre grupper kasjubere, slovaker, vietnamesere, franskmenn, amerikanere, grekere, italienere, bulgarere, israelere, armenere, tsjekkere, engelskmenn, tatarer og karaitter. Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av de slaviske språkeneerer, er landets offisielle språk. I 15 gmina er dessuten tysk, kasjubisk og litauisk hjelpespråk.
Demografisk utvikling
Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over 250 000 km² med om lag én million innbyggere. På
Kasimir III den storess tid var landet (ca 270 000 km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først
unionen med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under
Stefan Báthory omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det
16. århundre var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under
landets delinger telte den multietniske staten minst 13-14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det
18. århundre utgjorde denne gruppen om lag 60 % av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk
etnisitet innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I
mellomkrigstiden økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3 % av befolkningen.
Religion
Over 34,3 millioner polakker er døpt i Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus, noe som utgjør nesten 89,9 % av befolkningen. Regner man den romersk-katolske (latinske), gresk-katolske og den armensk-katolske kirke under ett, er over 34,4 millioner polakker medlemmer av den katolske kirke (90,1 % av befolkningen).
De ortodokse kirker består av over 600 000 troende og geistlige (1,6 % av befolkningen), de
protestantiske av over 149 000 (0,4 %), de gammelkatolske av nesten 48 000 (0,1 %), mens andre trossamfunn består sammenlagt av omtrent 136 500 troende (0,35 %), hvorav
Jehovas vitner utgjør størsteparten med over 128 000 troende. 2,8 millioner (7,45 %) polakker definerer seg som ikke-troende.
Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.
Bilde:2007PolskaZyg.jpg|Katedralen på Wawel
Bilde:Warsaw metropolitan orthodox church st Maria Magdalena.jpg|Den ortodokse Maria Magdalena-kirken i Warszawa
Bilde:Kosciol sw Mateusza 2.jpg|Den evangeliske kirke i Łódź
Bilde:Tempel-01.jpg|Tempel-synagogen i Kraków
Den katolske kirke i Polen er delt i 14 erkebispedømmer og 27 bispedømmer. Den polske kirkes primas er Józef Glemp.
Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørlighet. Under tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av kommunismen hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal Karol Wojtyła i 1978 til pave bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalte østblokken.
Geografi
«Den svarte dam» i Tatrafjellene. Tatrafjellene er et populært område for friluftsliv, og byen Zakopane
er på vinterstid sentrum for polsk skisport
Marek Silarski}}
Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra Østersjøen i nord til Karpatene i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av Gdańsk-Gdynia-regionen i nord og Szczecin-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til Sudetene ved grensen med Tsjekkia og Slovakia og sørøstover til Karpatene ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og Ukraina.
Lengden av Polens grenser utgjør 3 511 km, hvorav 440 km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal 312 683 km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:
Arealmessig er Polen Europas niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttende plass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra
1775) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i
Podlasie-voivodskapet.
Polens moderne grenser formet seg i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. I forhold til situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til Sovjetunionen.
Klima
Klimaet i Polen er
temperert. I øst er det innenlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5 °C og 20 °C, om vinteren – mellom -6 °C og 0 °C. Den gjennomsnittlige årlige lufttemperaturen i Polen utgjør 7–8 °C (utenom fjellområdene). Landets østlige regioner kan fra tid til annen ha meget kalde vintrer som følge av kalde luftmasser fra øst. Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm.
Nedbøren er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i et område med overvekt (60 %) av vestlige
vinder (nordvestlige og sørvestlige). Østlige vinder blåser først og fremst og vinteren, sjeldnere er derimot sørlige og nordlige vinder.
Topografi
Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 m.o.h. Kun 3 % av Polen overstiger 500 m.o.h., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet Rysy, som reiser seg 2 499 m.o.h. Langs Gdańskbukten finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av den nordeuropeiske lavsletten. Lavlandet strekker seg fra Østersjøkysten i nord til fjellområdene i sør.
Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem topografiske områder fra nord til sør; kystslettene, innsjøområdene, de sentrale slettene, dalførene og lavlandsområdene i sør og fjellområdene.
- Kystslettene er en lavtliggende region formet av sedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, Odra i den førstnevnte og Wisła, som danner et stort delta i den sistnevnte.
- Sør for kystslettene ligger innsjøområdene, hvor man finner noen av Europas best bevarte urskoger. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Noteć, samt vest for elven Wisła, kalles for det pommerske sjøplatå. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for det masuriske sjøplatå, og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøplatået består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, Śniardwy (113,8 km²) og Mamry (104,4 km²). Mesteparten av Polens 9 300 innsjøer som overstiger 10 000 m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10 % av landarealet.
- Sør for innsjøområdene ligger det sentrale slettelandet, som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte morener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som Bug, Wisła, Noteć, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.
- Sør for det sentrale slettelandet finnes dalførene, et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300-500 meters høyde. Topografien til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av Schlesien finnes store kullfelter.
- Det sørligste topografiske området (fjellområdene) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av Sudetene og i sørøst av Karpatene. Høyest i Sudetene er fjellkjeden Karkonosze med toppen Śnieżka (1602 m.o.h.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinformasjonene Beskidene. De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina, Ungarn, Serbia og Romania. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av Tatrafjellene, med landets høyeste fjell, Rysy, på 2499 m.o.h.
Drenering
i
Kraków
Nesten hele Polen dreneres av elvene Wisła, Odra og deres bielver nordover til Østersjøen. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra Tatrafjellene sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene, Bug, danner 280 kilometer av Polens østlige grense med Ukraina og Hviterussland. Elven Odra og dens hovedbielv Warta danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for Szczecin. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is om våren, den andre av kraftig regn i juli.
Vegetasjon
Mer enn en 25 % av Polen er dekket av
barskog, hovedsakelig
furu,
gran og
lerk. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser
løvskog, med arter som
bøk,
eik,
osp,
ask og
or. I Polen finnes noen av
Europas eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart
urskog. Den mest berømte er
Białowieżaskogen, som er skrevet inn på
UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Fauna
I Polen finnes over 90 forskjellige slag
pattedyr, 444 slag
fugler (hvorav cirka 220 slag er hekkefugler), 9 slag øgler, 18 slag
krypdyr, 119 slag
fisk (hvorav 55 slag er ferskvannsfisk), 5 slag
rundmunner, om lag 260 slag
bløtdyr, 25-30 tusen slag
insekter, om lag 1 400 slag
edderkoppdyr, 240 slag
leddormer, 1 500 slag
mark, 5 slag polyppdyr, 8 slag
svamper og om lag 4 tusen slag
protozoer.
De fleste større pattedyrartene, som for eksempel visent, elg eller gaupeer, er nå utryddet i sin naturlige bestand, men flere av artene er imidlertid bevart i naturreservat. Dette gjelder blant annet visentarten i Białowieżaskogen, som ligger ved grensen mellom Polen og Hviterussland. Av andre eksempler kan nevnes murmeldyr og gemser i Tatraområdet.
I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce.
Bilde:Kozicewmnichowym.jpg |gemser
Bilde:Vulpes vulpes laying in snow.jpg |rev
Bilde:Wisent.jpg |visent
Bilde:Salamandra salamandra (Marek Szczepanek).jpg |salamander
Bilde:Lynx lynx poing.jpg|gaupe
Bilde:Bocian yy2.jpg|storker
Bilde:Putbus Freigehege.jpg|dåhjorter
Samferdsel
]]
Telekommunikasjon
I
2006 fantes det 34,8 millioner mobiltelefonerer og 12,7 millioner stasjonære
telefon i Polen. I det siste har sektoren for fasttelefoni opplevd en sakte utvikling, på grunn av at TP (
Telekomunikacja Polska) praktisk talt har monopol på markedet. Mobiltelefonisektoren utvikler seg derimot mye raskere, med de tre store konkurrerende nettverkene Era, Plus GSM og Orange Polska.
Jernbanetransport
Jernbanenettet i Polen er et av Europas tettest utbygde. Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne
PKP (
Polskie Koleje Państwowe), bestående av en rekke selskap. Blant disse er:
- PKP Polskie Linie Kolejowe (infrastruktur)
- PKP Przewozy Regionalne (regional persontransport)
- PKP Cargo (godstransport)
- PKP Intercity (persontransport)
I
2004 utgjorde den totale jernbanelengden 23 852 km.
Biltransport
Bystyret i Katowice}}
Mot slutten av
2005 fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Frem til
2006 var det 382 000 km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. Veinettet er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85 % av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet (
Estland,
Hviterussland,
Litauen,
Latvia,
Russland,
Ukraina og andre) til
Vest-Europa.
De viktigere Europaveiene som krysser Polen er blant annet E40 (Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina), E30 (Tyskland – Poznań – Warszawa – Hviterussland) og E75 (Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland).
Lufttransport
Radomił Binek}}
Polens statsdrevne flyselskap heter
Polskie Linie Lotnicze LOT og er et av verdens eldste, grunnlagt
1. januar 1929. LOT er siden
2003 med i
Star Alliance. Det flyr både innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet
Air France,
British Airways,
Germanwings,
Lufthansa,
Ryanair, Sky Europe,
Wizz Air og andre.
De største flyplassene befinner seg i Warszawa (Okęcie), Kraków (Balice), Katowice (Pyrzowice), Gdańsk (Rębiechowo), Poznań (Ławica), Wrocław (Strachowice), Szczecin (Goleniów), Łódź (im. Władysława Reymonta), Rzeszów (Jasionka) og Bydgoszcz (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller.
Bytransport
I Polen utgjøres bytransporten hovedsakelig av busser og
trikker. I Warszawa finnes også en
tunnelbane. Bybaner finnes i
Poznań og
Łódź, og bygges nå i
Kraków og
Szczecin. I tillegg kjører
trolleybusser i
Lublin,
Gdynia og
Tychy.
Vannveier
Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er 3 812 km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i
Gdańsk,
Gdynia,
Świnoujście og
Szczecin. De viktigste fergerutene er:
Turisme
. Wilanów-palasset ble bygget av
Jan III Sobieski på slutten av 1600-tallet, og er en blanding av europeisk
barokk og mer tradisjonell polsk arkitektur
]]
]]
Polen er et populært feriemål. I 2005 besøkte 15,1 millioner turister landet. Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs Østersjøkysten, feriestedene i Karpatene og Sudetene, samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder.
Flest turister drar til store og gamle byer som Warszawa, Kraków eller Gdańsk. Andre kjente steder omfatter blant annet saltgruven Wieliczka, renessansebyen Zamość, gamlebyen i Wrocław, Poznań og Lublin, eller middelalderbyen Toruń, fødestedet til astronomen Nikolaus Kopernikus. Av interesse er også konsentrasjonsleiren Auschwitz i Oświęcim, og andre steder relatert til de tyske nazistenes holocaust. Innsjøområdet Masuria nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og Den tyske Ordens slott er også blitt et populært reisemål. Sør for Białystok ligger den kjente Białowieżaskogen, hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel visent.
Verdensarven
13 steder i Polen er ført opp på
UNESCOs liste over verdens kulturarv:
Badesteder
Det finnes en rekke badesteder på
Østersjøkysten og kysten av
Pommern, som blant annet
Wolin-øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er
Świnoujście,
Kołobrzeg,
Hel,
Jurata,
Sopot og
Krynica Morska.
Fjellheimen
Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er
Karpatene og
Sudetene. I
Karkonosze, som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel
Karpacz eller
Szklarska Poręba. Andre kjente vintersportssteder er
Zakopane i
Tatrafjellene, samt
Szczyrk,
Krynica-Zdrój eller
Szczawnica og
Krościenko nad Dunajcem i
Pieniny.
Kultur
Utdypende artikkel: Polens kultur
Marek og Ewa Wojciechowscy}}
Marcin Floryan}}
Polsk
kultur har en rik tusenårig historie, med påvirkning fra vest og øst. I dag kan man se disse påvirkningene i polsk
arkitektur,
folklore og
kunst. Verdenskjente polakker inkluderer
Pave Johannes Paul II,
Marie Curie,
Nikolaus Kopernikus og mange andre.
Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. Polens uskrevne nasjonalmaler Jan Matejko brukte mange viktige historiske hendelser i maleriene sine. Polsk litteratur daterer tilbake til 1100-tallet, med berømte diktere som Mikołaj Rej, Jan Kochanowski, Adam Mickiewicz, Juliusz Słowacki, Zygmunt Krasiński, Cyprian Kamil Norwid, Stanisław Wyspiański og forfattere som Henryk Sienkiewicz,
Polen
Pologne
Puola
Polen
)
)
)
)
)
)
)
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
){kind=small}
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)