Pontos (oldtidsrike)

Pontos er navnet på et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidas Lilleasia.

Etter at Svartehavskysten av Lilleasia var blitt kolonisert av jonere, ble snart navnet Pontos («Havet») - som opprinnelig betegna Svartehavet (Pontus Euxinus) - tatt i bruk om landområdet som grensa opp mot havet. En mer eksakt betydning fikk navnet ved opprettelsen av kongeriket Pontos etter Aleksander den stores død og den etterfølgende oppstykkinga av hans verdensrike. Pontos ble grunnlagt omkring 300 f.Kr. av Mitridates, og ble styrt av ei rekke med konger - der mange bar navnet Mitridates - fram til 64 f.Kr. I denne perioden utgjorde Pontos kyststripa mellom Bitynia i vest og Kolkhis i øst.

I 64 f.Kr. ble Pontos underlagt Romerriket og slått sammen med Bitynia til provinsen Pontos og Bitynia. Ved Diokletians nyordning av provinsinndelinga ble den gamle provinsen delt i flere mindre, som i sin tur ble utgangspunkt for inndelinga i tema i det bysantinske riket. Gjennom det meste av det bysantinske rikets historie utgjorde Pontos en autonom region, og også under det osmanske riket var Pontos anerkjent som en egen del av sultanatet.

Etter sammenbruddet for det osmanske riket etter første verdenskrig forelå det forslag om Pontos som en egen stat, men ved opprettelsen av republikken Tyrkia i 1923 ble Pontos ikke tilkjent noen form for sjølstyre.