Professor

Professor (av latin profiteri, «offentlig fremføre», en som hevder offentlig å være ekspert) er den høyeste tittelen for en person som forsker og underviser ved et universitet eller ved andre høgskoler og vitenskapelige institusjoner.

Professorer i Norge

I det norske akademiske hierarki rangerer professorer over førsteamanuenser. For å bli professor kreves det som oftest doktorgrad samt omfattende vitenskapelig publisering. Nå forekommer det svært sjelden at en person uten doktorgrad blir ansatt som professor.

Inntil 1985 var det som hovedregel bare én professor ved hvert institutt ved universitetene, og vedkommende innehadde følgelig en mer fremtredende posisjon. Andre vitenskapsmenn med tilsvarende kompetanse ble utnevnt til dosenter. Ved en reform i 1985 ble alle dosentstillinger ved de norske universitetene og vitenskapelige høgskolene omgjort til professorater. Tittelen dosent bruktes i en periode bare ved de statlige høgskolene, som i høgskoledosent. Fra 2006 er tittelen gjenopptatt som en tittel tilsvarende professor, men med inngangsløp fra førstelektor og en noe bredere kvalifiseringsplattform enn professor.

Professor II

En stilling som professor II er en vitenskapelig bi-stilling (annenstilling), og beregnes å utgjøre 20 % stilling. Slike stillinger brukes ofte når universiteter og høgskoler vil knytte til seg spesialkompetanse fra personer som har sin hovedbeskjeftigelse på annet hold. En professor i annenstilling kan ha hovedbeskjeftigelse som professor, forsker e.l. ved et annet universitet eller institutt, som museumskonservator, praktisere som advokat, utøvende kunstner m.v. Ordningen brukes fremfor alt innen medisin. De fleste medisinprofessorer er professor II, og praktiserende leger som har sin hovedbeskjeftigelse som overlege e.l. ved universitetssykehus.

Professor emeritus

Professor emeritus er en betegnelse på en pensjonert professor. Det latinske leddet emeritus, som betyr uttjent, brukes også i andre sammenstillinger: mest vanlig som biskop emeritus. I noen land, som for eksempel i Sverige, er emeritus en tittel som tildeles etter fortjeneste. I Norge er bruken av emeritus-tittelen fri og ubeskyttet.

I latin er formen emeritus en hankjønn entallsform. At også kvinner kunne bli «uttjente professorer», var nok utenkelig da denne latinske tittelen fikk sin betydning. En pensjonert kvinnelig professor har etter korrekt latinsk grammatikk tittelen professor emerita. Flere personer (uavhengig av kjønn) med denne tittelen betegnes som professores emeriti. Det er vanlig å forkorte emeritus/emerita som em., altså professor em.