Geologi
Størstedelen av berggrunnen i Rana er
glimmerskifer og krystallinsk kalksteinmassiv i konsentriske sirkler rundt et
granitt som delvis dekkes av
Svartisen. I
Dunderlandsdalen og
Langvassgrenda danner kalksteinen bratte vegger i dalsidene. Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og
grotter. De mest kjente av Ranas omkring 200 grotter, er
Grønligrotta og
Setergrotta. I
Dunderlandsdalen er det betydelige mengder
jernmalm,
marmor,
dolomitt,
hematitt og
magnetitt. Et massiv med marmor i
Langvassgrenda danner «marmorslottet». Mofjellet i Rana har store forekomster av
svovelkis; i druserom flere km inn i Mofjellet finnes de sjeldne
mineralene apofylitt og
thaumasitt. Ved
Alteren finnes forekomster av
kleberstein. Spesielt rik på mineraler er
Høgtuva. I tillegg til gangmineralene
kvarts, kalifeltspat,
albitt, biotitt, amfibol, muskovitt, kloritt, titanitt,
apatitt,
flusspat og
kalkspat, finnes det forekomster av 25
malm-mineraler: Fenakitt, høgtuvaitt,
magnetitt,
zirkon,
sinkblende,
blyglans, molybdenglans,
kobberkis,
svovelkis,
ilmenitt, wolframitt, cassiteritt, fluoceritt, yttrialitt, thalenitt, kainositt,
euxenitt, fergusonitt, uraninitt, thoritt, pyroklor, arsenkis, genthelvin, gadolinitt og allanitt.
Flora
Rana kommune er den nordligste delen av Norge hvor
gran forekommer i naturlig og vill tilstand. Forekomster av
granskog nord for
Storvoll i
Dunderlandsdalen skyldes menneskelig planting.
Navnet Rana
Navnet Rana [] er enten av
norrøn eller
samisk opprinnelse.
Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til Ranelva, elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland og indoeuropeisk *rodhos, «elveløp». Rana kan også kan henvise til strømmen i ranfjorden.
I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran []. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet «Ranen» oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.
Alternativt er navnet tilknyttet Umesamenes legende om Sala Niejta («Solens datter») og Rana Niejta («Jordens datter»). Rana var i så fall sommerens grønne jord for reindriftsnæringen.
Kommunevåpenet symboliserer de grønne skogene og jordene (grønn), mineralene og solens livgivende lys (gul). På 1800-tallet ble en av «samebyene» nær Tärnaby i Sverige kalt «Ranbyen».
I 1971 ble det satt opp en statue i bronse av Rana-Niejta i parken nedenfor butikken LA Meyer i Mo i Rana. Statuen ble laget av kunstneren Arne Durban, og ble finansiert av Den Norske Bank i 1970 i forbindelse med bankens 25-års jubileum. Den ble overrakt til Rana kommune 19. november 1970. En tilsvarende statue ble i 2003 flyttet fra DNB til Nordlandsbanken i Rana etter sammenslåingen mellom DNB og Nordlandsbanken.
Administrativ historie
Ranen sogn
Mellom
1589 og
1738 var «Ranen» sogn en del av
Alstahaug prestegjeld (Alstahaugsysla). Alstahaugsysla ble etterhvert delt inn i «fjerdinger». «Raens fierding» omfattet blant annet
Melfjordbotn i den senere
Rødøy kommune under manntallet i
1666 (men ikke i
1701). Sognet omfattet også i en periode deler av det som senere ble kommunene
Leirfjord og
Hattfjelldal.
Indre Rana og Ytre Rana (Nesna)
Kongelig åpent brev av
30. mars 1731 besluttet at
«Ytre Ranen» (
Nesna prestegjeld og senere
Nesna kommune) og
«Indre Ranen» (Rana og det som senere ble
Hemnes kommune) skulle skilles ut som to selvstendige prestegjeld etter magister
Anders Dass' død. Delingen fant sted den
12. desember 1738.
Lokalt selvstyre ble opprettet den 20. januar 1838 under navnet Sør-Ranen sogn og Nord-Ranen sogn. Den 13. mars 1839 ble Sør-Ranen sogn utskilt som Hemnes herred, mens Nord-Ranen sogn ble til Mo herred.
Hemnes, Korgen, Elsfjord og Sør-Rana
Hemnes herred, i Sør-Ranen sogn, ble opprettet den
13. mars 1839. Navneformen ble i
1853 endret til Hemnes kommune.
Ved kongelig resolusjon 17. april 1843 ble Sør-Ranen sogn omdannet til Hemnes prestegjeld.
Den 1. juli 1918 ble Hemnes kommune delt i de to nye kommunene Korgen (1 369 innbyggere) og Hemnes (3 567 innbyggere). I 1929 ble resten av Hemnes kommune delt i de tre nye kommunene Sør-Rana (1 708 innbyggere), Hemnes (1 077 innbyggere) og Elsfjord (765 innbyggere).
Kommunen Elsfjord (920 innbyggere) ble slått sammen med Vefsn den 1. januar 1962.
Den 1. januar 1964 ble kommunene Korgen (3 033 innbyggere), Hemnes (1 352 innbyggere), Sør-Rana sør før Ranfjorden (934 innbyggere) og Røvassbukta og Tustervassområdet i Hattfjelldal kommune slått sammen til den nye Hemnes kommune.
Mo, Nord-Rana og Rana
Mo herred, i Nord-Ranen sogn, ble opprettet den
13. mars 1839. I
1853 ble navneformen endret til Mo kommune.
Den 1. januar 1923 ble Mo kommune delt i de to kommunene Mo og Nord-Rana. Det samlede folketallet før delingen var 1 305 innbyggere.
Den 1. januar 1964 ble Mo kommune (9 616 innbyggere) slått sammen med Nord-Rana (11 636 innbyggere), Sør-Rana nord for Ranfjorden (697 innbyggere) og de delene av Nesna som lå rundt den indre delen av fjorden Sjona (543 innbyggere) til den nye storkommunen Rana.
Mo prestegjeld ble skilt ut fra Hemnes prestegjeld den 19. april 1843. Den 24. april 1964 ble det deretter delt i Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.
Geografi
Verneområder
Vatn
Elver
Fjorder
Fjell
- Høgtuva
- Vestmofjellet
- Hauknestinden
- Rostafjellet
- Bjørnhaugen
- Stangfjellet
- Austre Mofjellet
- Kuhaugfjellet
- Ørtfjellet
- Risfjellet
- Snøfjellet
Dalfører
Grotter
Tettsteder
Forsteder og bydeler
Grender
Samfunn
Administrasjonssentrum er
Mo i Rana.
Helgeland Sparebank har et av to hovedkontorer i Mo i Rana, avisen
Rana Blad utgis her. I byen ligger også
Statens Innkrevingssentral, Nordland Teaters, og en av
Nasjonalbiblioteket to avdelinger.
Befolkning
Statistisk sentralbyrå (
SSB 
) oppgir at Rana hadde følgende befolkningstall:
| År
| Folketall
| År
| Folketall
| År
| Folketall
|
| Kommunene Mo og Nord-Rana
|
| 1930
| 5 924
| 1954
| 13 920
| 1960
| 17 206
|
| 1946
| 9 364
| 1955
| 14 631
| 1961
| 17 453
|
| 1950
| 11 401
| 1956
| 15 165
| 1962
| 18 539
|
| 1951
| 11 407
| 1957
| 16 114
| 1963
| 19 782
|
| 1952
| 12 077
| 1958
| 16 664
|
|
|
| 1953
| 12 745
| 1959
| 16 971
|
|
|
| Rana kommune
|
| 1964
| 22 492
| 1984
| 25 483
| 2004
| 25 309
|
| 1965
| 24 116
| 1985
| 25 251
| 2005
| 25 320
|
| 1966
| 24 951
| 1986
| 25 219
| 2006
| 25 355
|
| 1967
| 25 530
| 1987
| 25 128
| 2007
| 25 190
|
| 1968
| 25 847
| 1988
| 24 891
|
|
|
| 1969
| 26 021
| 1989
| 24 720
|
|
|
| 1970
| 26 092
| 1990
| 24 646
|
|
|
| 1971
| 26 159
| 1991
| 24 641
|
|
|
| 1972
| 26 154
| 1992
| 24 850
|
|
|
| 1973
| 26 284
| 1993
| 24 908
|
|
|
| 1974
| 26 296
| 1994
| 25 018
|
|
|
| 1975
| 26 291
| 1995
| 25 150
|
|
|
| 1976
| 26 276
| 1996
| 25 236
|
|
|
| 1977
| 26 257
| 1997
| 25 261
|
|
|
| 1978
| 26 100
| 1998
| 25 193
|
|
|
| 1979
| 25 918
| 1999
| 25 235
|
|
|
| 1980
| 25 878
| 2000
| 25 255
|
|
|
| 1981
| 25 826
| 2001
| 25 278
|
|
|
| 1982
| 25 794
| 2002
| 25 350
|
|
|
| 1983
| 25 697
| 2003
| 25 313
|
|
|
Den dramatiske økningen i folketallet etter 1945 skyldes blant annet oppbyggingen av Norsk Jernverk.
Kultur
Tusenårssted
Kommunens
tusenårssted er gammeltorvet foran Moholmen, mellom bakeribygget og tårnbygget. Kommunen plantet også tusenårstre, en «ny gammelfuru», tilnærmet på den plassen der den hellige gammelfurua sto (omtrent ved Narvesenbygget).
Næringsliv
Rana-dialekten
Dialekten i Rana (ranværing) har både vestnorske og østnorske språktrekk. I motsetning til vestnorsk har tradisjonell ranværing
kløyvd infinitiv, gamle jamvektsord har i ranværingsdialekt a-ending (å vara, å svara, å søva, å løva), mens overvektsord i hovedsak er apokopert (unntatt er verb med stammeending -j: å hesje, å herje, å belje). Ranværing har tjukk l for både norrøn rd og l (østnorsk språktrekk). Personlig pronomen 1. person entall er
eg, nektingsadverb
ikkje eller
ittje (mange unge sier
ikke). Ranværingsdialekten har i mange år vært i sterk endring, særlig på Mo og i de bynære områdene, og de fleste arkaiske trekkene er forsvunnet hos unge mennesker.
Kjente ranværinger
Vennskapsby
Eksterne lenker
Se også
Litteraturhenvisninger
- Iver Ancher Heltzen: Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834), Utgitt av Rana Museums- og Historielag i samarbeid med Lofotboka, Værøy, Nordland Boktrykkeri A.s., Bodø, 1975, ISBN 82-990791-5-2
- Oluf Rygh: Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh, Kristiania, 1904
- Hans Krahe: Alteuropäische Flussnamen, Beiträge zur Namenforschung 4, 1953
- Hans Krahe: Unsere ältesten Flussnamen, Wiesbaden, 1964
- Axel Coldevin: Hemnes og Mo prestegjeld til 1850, utgitt av Mo sparebank, Grøndahl & Søn Boktrykkeri, Oslo, 1964
- Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk Stadnamnleksikon, Det Norske Samlaget, Oslo, 1976, ISBN 82-521-0544-0
- Bo Lundmark: Bæi'vi mánno nástit (umesamisk) = Sol- och månkult samt astrala och celesta föreställninga bland samerna, Acta bothniensia occidentalis, Skrifter i västerbottnisk kulturhistoria, Umeå, Västterbottens museum, 1982
- Kriste Petersen-Øverleir:Hemnes kommune - Jubileums-skrift 1837-1987 i anledning formannskapslovene av 14. januar 1837, utgitt av Hemnes kommune, Rana Blad trykkeri 1987, ISBN 82-991512-0-1
- Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk Sentralbyrå, rapport 99/3, 1999
- Hilde Gunn Slottemo: Malm, makt og mennesker. Ranas historie 1890-2005, Rana historielag, 1. oktober 2007
Rana
Rana kommun
