Reliabilitet
Om å bruke strikk for å måle lengde
Selv om tester eller inventorier ikke er bedre enn hvordan de brukes, stiller man noen minstekrav til selve verktøyet. Det er viktig å merke seg at dette særlig gjelder når resultatene brukes f. eks. til rekruttering. Resultatene får konsekvenser! Derfor må man ikke bruke upålitelige resultater som utgangspunkt, og det er vanskelig å tenke seg at noen skulle ønske å gjøre nettopp det, selv om mange sier at de kun bruker en test som samtaleverktøy og med det søker å underslå at resultatene får konsekvenser.
For at et testverktøy skal gi brukbar informasjon må det ikke være for upresist. Ingen ville bruke en strikk for å måle lengde fordi resultatene er for usikre og vil variere for mye fra gang til gang. Ordet reliabilitet er en teknisk betegnelse på målingssikkerhet.
Det viktigste er at testens reliabilitet er sjekket på riktig måte: Fordi du vet at strikken ikke gir reliable mål på lengde kan du i det minste ta de nødvendige forbehold hvis omstendigheter tvinger deg til å bruke lengdemål anslått med strikk. Et vanlig mål for reliabilitet er test-retest reliabilitet som er et tall mellom 0 og 1 som angir i hvilken grad en testscore varierer når samme personer tar testen med et visst mellomrom i tid. Vanligvis mellom et par uker og et par måneder. Et annet vanlig mål er split-half reliabilitet som er et tall mellom 0 og 1 som angir i hvilken grad en test korrelerer med seg selv hvis man deler testen i to på tilfeldig vis.
Tilfredsstillende reliabilitet bare er et nødvendig minstekrav: Det er ikke nok med god reliabilitet, fordi det ikke sier noe om resultatene er nyttige eller formålstjenlige. Validitet dreier seg om dette.
En konklusjon er reliabel om andre kommer til den samme konklusjonen, ved bruk av de samme premisser. I vitenskap er det derfor viktig å fremvise premissene for en konklusjon. Noe annet regnes som dårlig vitenskap.
Se også: validitet, testbruker, normering, ipsering, tester
