Historie
Rjukan var tidligere et vesentlig industrisenter i Telemark, bygget opp rundt Norsk Hydros etablering av «Rjukan salpeterfabrikker» på begynnelsen av
1900-tallet. Etableringen skjedde i hovedsak på grunn av god tilgang på større mengder elektrisk kraft ved regulering av elva
Måna og dens hovedkilde
Møsvatnet.
I 1934 bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannsanlegg på Vemork på Rjukan. Det var den senere nobelprisvinner Odd Hassel som fortalte Norsk Hydro at de faktisk produserte tungtvann, og at han godt kunne drikke dette vannet. Anlegget ble drevet av tyskerne under andre verdenskrig, og senere sabotert flere ganger av de allierte styrkene. Se egen artikkel om Vemork-aksjonen.
I dag er anlegget på Vemork gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum hvor man forteller Rjukan og industriarbeiderens historie, i tillegg til krigs- og sabotasjehistorien som er knyttet til stedet.
Etter 1960 ble det meste av salpeterproduksjonen på Rjukan overført til Hydros fabrikkanlegg på Herøya i Porsgrunn. Noe industri finnes fremdeles på Rjukan, bl.a. eksportbedriften Scana Skarpenord.
I dag
Rjukan satser i dag i stor grad på
turisme. Blant attraksjonene er
skimuligheter, fjellvandring, historie, og isklatring. Rjukan blir sett på som en av de bedre destinasjonene i Europa for isklatring, med mange fosser og stabil is i en lang sesong.
De naturgitte forholdene har gjort Rjukan til et attraktivt område for fritidsboliger. De mest kjente områdene er Gaustablikk
og Møsvatn/ Skinnarbu
.
Se også
Eksterne lenker