Rød

Rød og rødt har flere betydninger

Rød er en farge som inngår i fargespekteret. Den røde delen av spekteret er fra 625nm til 760nm , og er dermed det det mest langbølgede lysrs menneske øyne kan oppfatte.

Lys med bølgelengder lengre enn 730 nm er varmestråling, den er usynlig og kalles infrarødn stråling. I regnbue er rødt det ytterste av fargebåndene. I additiv fargesyntese er rød en av grunnfargene. Rød er derfor en av de fargene som danner fargepunktene i TV-skjermene. I subtraktiv fargesyntese dannes rød av magenta og gul. Komplementærfargen til rød er cyan (i dagligtale turkis eller blågrønn).

I estetikken regnes rød til de varme fargene.

Bruk av rød

Da rød er blodets farge har ofte bruken av denne fargen blitt avledet av assosiasjoner med blod. Rød regnes som lidenskapens og kjærlighetens farge, men blir også tilordnet aggresjon. Vanlige vendinger er å se rødt eller at noe virker som en rød klut - begrepet stammer fra tyrefekting, en blodig begivenhet. Fordi planeten Mars virker rød ble den tidlig tilordnet krigsguden.

Kommentar: Rød var opprinnelig krigens farge. Det er kun i nyere tid at rødt har blitt forbundet med kjærlighet. Fra gammelt av var det grønn som var fruktbarhetsfargen, og dermed også kjærlighetsfargen.

Signalfarge

Rød er en av de fargene som blir lettest registrert av øyet. Den blir derfor brukt som signalfarge med assosiasjoner som nød, fare, stopp eller forbud. Noen eksempler: Røde Kors, brannslukningsapparat, nødbremse, trafikkskilt, trafikklys.

Heraldikk og politikk

Rød er en gammel «kongefarve», og er mye brukt i heraldikken.

I moderne tid blir rød i politikken assosiert med kommunisme og sosialisme. Her er proletariatets blod symbolisert.