Rogn

Rogn er et løvtre som hører til rosefamilien. Navnet kommer fra norrønt «reynir», som har sammenheng med fargen rød.

Beskrivelse

Vekstform

Rogn vokser som pionertre og i skogbryn over hele Europa, bortsett fra i middelhavslandene og i Alpene. Treet er utbredt over hele Norge, opp til 1500 moh. i sør. Det vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sandjord. Rogna er lyskrevende, tåler mye vind, og kan bli opptil hundre år gammel.

Treet kan bli opptil ti meter høyt, avhengig av klima. Langs kysten og i fjellformet kan rogn også finnes i buske. Unge trær er slanke og kjegleformet i kronen, men etter som de blir eldre blir de mer avrundede og buskete. Dette er fordi treet gjerne mangler egentlige toppskudd. Bladene er taggete og smale og sitter parenvis sammen. Treet feller bladene om høst. Barken er brun og glatt, men på eldre trær kan den sprekke opp.

Blomster og bær

Rogna har tallrike hvite blomster i en halvskjerm som blir til små, eplelignende bærr. Blomstene har en sterk, stram lukt som tiltrekker seg flue, men lukten rekker ikke langt fra treet, slik som den søtlige lukten fra for eksempel syrin og kaprifolium gjør.

Når bærene blir modne på høsten får de en rødoransje farge. Skallet er mykt og tynt, og bæra er sure. Men fugler som trost og sidensvans liker smaken, og sørger for at frøene blir spredt omkring. Unge rognetre kan vokse så godt som overalt; På tak, murer, i fjellvegger og i kronene eller stubbene av gamle trær.

Bruk

Rogn blir brukt i treforedlingsindustrien og som fyringsved. Rogneveden er hard og seig, og egner seg godt som dreieemne og som skaft til forskjellige verktøy og redskap. Tidligere ble rogn også brukt til å lage ski. Barken kan brukes til garving, og ble i tidligere tider også brukt som dyrefôr.

Rognebæra er sure, men kan likevel brukes i til for eksempel rognebærgelé. Frysing av bæra minsker noe av surheten, men senker også innholdet av pektin, slik at de blir mindre egnet til gelélaging.

Annet om rogna

• Rogna skulle ha sterke magiske krefter, og er blitt brukt som tuntre i både Skottland og Finland som vern mot alt vondt.
• I norrøn tid var treet viet til guden Tor, og det opptrer i flere forskjellige sagn.
• Rognebær skal være en viktig ingrediens i brennevinet Gammel Dansk.
• Tidligere ble rognebær brukt som urindrivende middel, og mot nyrestein og skjørbuk.
• Hjortedyr, som for eksempel elg, spiser gjerne barken, tynne kvister og blad av rogn.
• Rogn er kommuneblomsten til Skaun kommune i Sør-Trøndelag.
• Fram til 1800-tallet, da man begynte med skogplanting, var rogna det eneste treslaget på Jæren.

Kuriosa

• «Rognen skal ikke bære vekt to ganger». Gammel værprofeti for kommende vinter - Underforstått: Mye rognebær gir en snøfattig vinter.
• «Mye rognebær gir næring for en streng vinter». Gammel værprofeti for kommende vinter - Underforstått: Mye rognebær gir en kald vinter.
• I Æsops fabler, som på 1700-tallet ble oversatt til engelsk av George Fyler Townsend, er det en historie om: The Fox and the Sour Grapes. Der heter det om druene at: «They´re probably sour anyway». I norden, der det ikke var vanlig å dyrke druer, er derfor historien blitt omsatt, slik at det i den danske oversettelsen (fabel 11) heter det: 'De er sure', sir ræven om rønnebær, for dem kan den ikke nå, så kalder den dem for grønne bær, som ikke er værd at få. - På norsk folkemunne: Høyt henger de - og sure er de, sa reven.

Det skal bemerkes at høsten 2006 var det et usedvanlig godt rognebærår, så da får kanskje de to ulike værprofetiene en slags (midlertidig) avklaring..