Romsa er en øygruppe i Bjoafjorden i Vindafjord kommune. Romsaøyene består av 3 større og 6 mindre øyer.
På Romsa har det bodd folk i minst 2000 år. Opp gjennom tidene har det bodd både lensmann og prest på øyene. Opprinnelig var øyene ett gårdsbruk, men fra 1840 ble det 9 selvstendige gårdsbruk på øyene. I 1865 var det bosatt 77 personer på Romsa. Fra 1923 til 1944 var øyene egen skolekrets. Øyene hadde også dampskipsanløp og poståpneri. Næringsgrunnlaget på øyene var jordbruk, fiske, håndverk og tømmerutskiping. Rundt 1960 ble øyene fraflyttet, og hele øygruppen ble kjøpt og lagt ut til forsøksfelt for skogsfrøavl. Store deler av øygruppen ble da tilplantet med grantre. Øyene endret dramatisk karakter da det meste av granskogen ble fjernet vinteren 1996 - 1997. Hogstflaten er nå vokst til med gress og i samarbeid med Statsskog er målet å få tilbake den opprinnelege vegetasjonstypen på øyene.
I 1990 ble øygruppen sikret som offentlig friluftsområde. Siden har øyene vært en yndet utfartssted for båtfolket i Sunnhordland. Rundt øygruppen er det muligheter til et rikt og variert sportsfiske. Langs hele vestsiden av Store-Romsa er det gode muligheter til stangfiske fra land. Fra båt kan en ta stortorskenen ved en av de mange fluene rundt øyriket. Øyene byr på mer enn fine badeviker, fiskeplasser og gode båthavner. Gamle bygninger og husruiner gjør øyene til et spennende sted for unge og voksne oppdagere. På Haukelandstunet står både våningshus, låve og eldhus. Gamle ferdselsveier er i dag gode turveier og stier. I 2000 ble Romsa naturreservat på østre del av Store-Romsa fredet. Her finner en den største kristtornskogen i Norge.
