Beskrivelse
Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og kan bli opptil 160 cm lange. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetaktige lyder. Sangsvanene skilles fra knoppsvanene på det gule nebbet, den rettere halsholdningen og på låten.
Adferd
Sangsvanene lever nesten utelukkende av vannplanter. De beiter mest på bunnplanter og foretrekker grunne
innsjøer med mye
vegetasjon, gjerne mindre vann i skoglandskap.
De hekker på Island og i de arktiske delene av Skandinavia og Russland. I Norge hekker de helst i Finnmark og Troms, men enkelte hekkende par har blitt observert så langt sør som i Østfold. Hekkingen foregår i myromrer og sumpåder, helst ved åpent vann. Sangsvanene er svært sky i hekketiden. Begge kjønnene bygger reiret, som ofte blir benyttet flere år på rad. Hekkingen begynner i april eller mai. Hunnen legger 4 til 6 egg som rugess i 30 dager før de klekke.
Utover høsten blir de ofte værende på hekkeplassen til isen legger seg. Da trekker de sørover og overvintrer langs kysten av Sør-Skandinavia, Danmark og Nord-Tyskland. Den bestanden som hekker på Island overvintrer på de britiske øyer. De overvintrer enten i isfrie innsjøer og elvsbukterer eller i lune saltvann med god bunnvegetasjon.
I Norge er bestanden av sangsvaner mange ganger større under overvintringen enn den er i hekkeperioden. Så snart isen går vender fuglene tilbake til hekkeområdene.
Sangsvane er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er knoppsvane og dvergsvane.
Referanser
- Fugler i naturen - Åker, vann og våtmark, Lars Jonsson, Cappelen Forlag, 1978, ISBN 82-02-03916-6
Eksterne lenker