Sekstant

Sekstant er et vinkelmålingsinstrument til å måle vinkelen mellem solenne (stjerne) og horisonten, solhøydeenn, for å bestemme breddegrad. I kombinasjon med en nøyaktig klokke kan man også bestemme lengdegraden. Da er det jordens rotasjon en gang pr. døgn om sin egen akse man bygger på.

Instrumentet anvendes, blant annet, av navigatører innenfor sjø- og luftfart til stedsbestemmelse. Med dagens satellittnavigasjonssystemer, som GPSsisen og andre, blir sekstanten stadig mindre brukt. De fleste langturseilere vil nok allikevel ha den ombord som en «back up». Minisekstant har også blitt brukt for navigasjon over Grønland. For å fremskaffe en «horisont» ble det brukt et beger med kvikksølvet som danner et vannrett speil. En sikter mot speil og må i etterhånd halvere den målte høyden.

Sekstanten, som menes tatt i bruk i 1767, er en videreutvikling av oktanten, som antas å være oppfunnet av engelskmannen John Hadley i 1731.

Omtrent samtidig kom amerikaneren Thomas Godfrey med en tilsvarende oppfinnelse.

Instrumentet er innrettet slik at det kan holdes i hånden uten stativ, noe som er nødvendig både ombord i skip og i luftfartøyer.

[[Bilde:Using the sextant edit1.gif|thumb|left|340px|Illustrasjon av bruk av sekstant.

1. sikt på horisonten
2. lås opp arm
3. drei slik at sola er i linje med horisonten
4. les av gradene
5. regn ut posisjon]]  

Sekstanten består av en ramme på 60 grader (en sjettedel av en sirkelskive), og er forsynt med en gradinndelt skala), (nonius), samt en bevegelig radial arm, (alhidaden) med et speil og ved limbus en rute med avlesningsmerke. Nyere sekstanter har finavlesningen ved hjelp av mikrometerskrue istedenfor nonius. Denne er gradert direkte i vinkelminutter og man bruker da ofte betegnelsen «Trommelsekstant». Dessuten er det på rammen montert et fast speil, optisk tilbehør og farvede glass til å beskytte mot sollyset.