Semiotikk

Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening. Ordet semiotikk kommer fra gresk semion som betyr tegn eller i medisinsk språk symptom.

Semiotikken har to utgangspunkt: Saussure og Peirce. Saussure bygger på lingvistisk tradisjon. Han er mest interessert i verbalspråket. Han så språket som et tegnsystem.

Peirce var filosof og pragmatiker. Han studerte tegn generelt. han ville studere hele den menneskelige bevissthetsproduksjon og lage et system for klassifikasjon av tegn generelt.

Saussure dekker de fleste av grunnbegrepene. Tegn er symptom for noe eller tegn er noe som står for noe annet, et uttrykk som står for et innhold. Tegnet er arbitrært (vilkårlig /konvensjonelt) på to nivåer:

• a) referansen mellom tegn og virkelighet.Tegnet er vilkårlig og i forskjellige språk er det forskjellige ord for de samme tingene.
• b) Det er et arbitrært forhold mellom tegnet som lydbilde (utrykk) og tegnet som begrep ( innhold).

Begrep inngår i en konvensjonell kode. Kollektiv mening som er basert på koder er grunnlag for all kommunikasjon.

Semiologi kan være et utganspunkt for en vitenskapelig analyse av et objekt. Dette brukes for en rekke områder som folkemusikk, primitive samfunn, moter, litteratur, bilder og kunstige språk.

Ledende semiotikere

• Ferdinand de Saussure 1857–1913
• Charles S. Peirce 1839–1914
• Louis Hjelmslev 1899–1965
• Roland Barthes 1915–1980
• Umberto Eco 1932

Se også

• Biosemiotikk

Eksterne lenker

• Semiotikk for begynnere
• Oversikt over semiotkk