Stortinget unnlot bevisst å ta stilling til om det var Knud Knudsens eller Ivar Aasens prosjekter for språklig norskhet som skulle gjelde for «det norske Folkesprog», men etterhvert som Knud Knudsens prosjekt har blitt vårt alminnelige skrift- og bokspråk, har vedtaket blitt oppfattet som en støtte til nynorsken.
Dette er ett av vedtakene som førte til at landsmål, dagens nynorsk, ble offisielt språk i Norge ved siden av det tradisjonelle standardspråket i Norge, som etter dansk mønster fra slutten av 1800-tallet ble kalt riksmål.
Dette skjedde etter flere tiår med debatt og forsiktig fornorskning av det danske skriftspråket. Johan Sverdrup var da formann for Venstre og kjempet frem vedtaket. Han hadde en sterk motstander i Knut Hagermo. En annen pådriver for vedtaket var kirkeminister Elias Blix.
